Giovanni Paolo Pannini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«L'interno del Pantheon»
Jesus fordriver pengevekslerne fra tempelet. Malt av Giovanni Paolo Pannini omkring 1750

Paolo Giovanni Pannini eller Panini (født 17. juni 1691 i Piacenza, død 21. oktober 1765 i Roma) var en italiensk maler og arkitekt, hovedsakelig kjent som vedutista («utsiktsmaler»). Som ruinmaler var han en romantikkens foreløper.

Liv og verk[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdannelse[rediger | rediger kilde]

Som ung mann utdannet Pannini seg i sin fødeby Piacenza som scenograf. Muligens var han elev av Francesco Galli Bibiena.[1] I 1711 flyttet han til Roma, hvor han studerte tegning med Benedetto Luti.

Kunstner[rediger | rediger kilde]

I Roma ble han berømt som palassdekoratør. Blant hans arbeider var Villa Patrizi (1718–1725) og Palazo de Carolis (1720).

Som maler er Pannini mest kjent for sine utsikter over Roma, hvor han hadde en særlig interesse for byens antikviteter. Blant hans mest berømte verker er «L'interno del Pantheon» og hans vedute – malerier av gallerier med utsikter fra Roma. De fleste av hans verker, spesielt de av ruiner, har karakter av capriccio-temaer.

I 1719 fikk Pannini adgang til Congregazione dei Virtuosi al Pantheon. Han underviste i Roma i Accademia di San Luca og Académie de France, hvor han påvirket Jean-Honoré Fragonard. Hans atelier innbefattet Hubert Robert og hans sønn Francesco Panini. Hans stil kom til å påvirke andre vedutisti, så som hans elev Antonio Joli, så vel som Canaletto og Bernardo Bellotto, som forsøkte å tilfredsstille besøkeres behov for malte postkort som forestilte italienske omgivelser.

Han planla også festligheter, som for eksempel i 1729 til feiringen av den franske tronfølger (dauphin) for kardinal Melchior de Polignac, og i 1745 fof dauphinens bryllup. Av de øvrige palassutsmykninger han var med på kan nevnes i 1722 Quirinalpalasset for pave Innocens XIII, 1721/22 Seminario Romano for kardinal Giambattista Spinola.

To malerier av klassiske kolonnebygninger, delvis i ruiner er utstilt på Nasjonalmuséet i Stockholm[2]. Pannini er for øvrig representert i de fleste større gallerier i Europa og USA.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kindler Malereilexikon
  2. ^ Nationalmuseum
  3. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 20. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1251. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]