Giorgio Pasquali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giorgio Pasquali
Født29. april 1885[1][2][3]Rediger på Wikidata
Roma[4]Rediger på Wikidata
Død9. juli 1952[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
BellunoRediger på Wikidata
Utdannet ved La SapienzaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Klassisk filolog, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19461952), Kongedømmet Italia (18851946)Rediger på Wikidata
Medlem av Accademia della Crusca, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Accademia Nazionale dei Lincei (19271946), Accademia d'Italia, Accademia delle Scienze di TorinoRediger på Wikidata

Giorgio Pasquali (født 29. april 1885 i Roma, død 9. juli 1952 i Belluno) var en italiensk klassisk filolog.

Pasquali studerte klassisk filologi i Italia og Tyskland, og ble professor i gresk og litteratur ved Universitetet i Messina i 1911. Fra 1912 til 1915 var han professor ved Universitetet i Göttingen, og fra 1915 professor i gresk litteratur i Firenze. Fra 1930 til 1952 var han professor i klassisk filologi ved Scuola Normale Superiore i Pisa.

Et av Pasqualis mest kjente bøker er Storia della tradizione e critica del testo («Teksttradisjonens og -kritikkens historie», 1934), hvor han gikk inn for en ny form for tekstkritikk, som gikk ut fra Karl Lachmanns metode, men samtidig tok opp i seg elementer fra Joseph Bédiers betraktninger. Bédier la mer vekt på den håndskriftlige tradisjonens historie og betraktet hver kilde som et individuelt, historsk betinget objekt.

Pasquali var en av dem som underskrev «De antifascistiske intellektuelles manifest» (Manifesto degli intellettuali antifascisti) i 1925.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12030390p
  3. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, 9. okt. 2017, Giorgio PASQUALI, giorgio-pasquali
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. des. 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]