Giorgio Morandi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giorgio Morandi
Giorgio-Morandi.jpg
Født20. juli 1890
Bologna
Død18. juni 1964 (73 år)
Bologna
Gravlagt Certosa di Bologna
Utdannet ved Accademia di belle arti di Bologna
Beskjeftigelse Kunstmaler, lærer, soldat, raderer, universitetslærer
Nasjonalitet Italiensk
Utmerkelser Rubenspreis (1962)
FeltMaleri, trykk
UtdannelseAccademia di Belle Arti, Bologna
PeriodeMetafysisk kunst, futurisme, moderne realisme
Inspirert avPaul Cézanne

Giorgio Morandi (født 20. juli 1890, død 18. juni 1964) var en italiensk maler og grafiker som spesialiserte seg på stillebener. Maleriene hans er kjent for sine subtile nyanser, samtidig som han skildret tilsynelatende enkle motiver i hovedsak begrenset til vaser, flasker, skåler, blomster og landskap.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Giorgio Morandi var født i Bologna. Andrea Morandi var faren, og Maria Maccaferri moren. Han bodde på Via Lame. Broren Giuseppe (som døde i 1903) og søsteren Anna, var født her. Familien flyttet til via Avesella. Der ble hans to andre søstre født. Dina i 1900, og Maria Teresa i 1906. Fra 1907 til 1913 studerte han på kunstakademiet i Bologna. Familien flyttet til via Fondazza etter at faren døde i 1909. Giorgio påtok seg familieansvaret.

Tradisjonen på akademiet bygget på malerkunst fra det 14. århundre. Morandi lærte seg å etse. Han studerte bøker om Rembrandt og utmerket seg som student, selv om professorene ikke godkjente stilendringen de to siste årene han studerte ved akademiet.[1] Selv om Morandi bodde hele livet i Bologna, lot han seg inspirere av Cézannes, Derains og Picassos kunst. I 1910 besøkte han Firenze. Giottos, Masaccios, Piero Della Francescas og Paolo Ucellos kunst gjorde sterkt inntrykk på ham.[2] Han gjorde et kortvarig sprang inn i futurismens verden i 1914. Samme år ble han tegneinstruktør for grunnskolene i Bologna. Stillingen hadde han til 1929.

I 1915 ble han tatt opp i hæren, men fikk sammenbrudd og ble utskrevet på ubestemt tid. Under krigen ble de komposisjonelle elementene mer redusert, og renere i formen. Han avslørte sin beundring for både Cézanne og Rousseau.[3]

I 1918-20 var han inspirert av Carlo Carràs metafysiske malerier, Pittura Metafisica. Dette skulle bli hans siste store stilskifte. Senere fokuserte han i økende grad på subtile graderinger av fargetoner og gjenstander ordnet samlet i en atmosfærisk dis. Han la grunnen for retningen kunsten hans skulle ta resten av livet. Morandi stilte ut på utstillingen Novecento Italiano i 1926 og 1929, men var forbundet med den fascistiske Strapaese-gruppen på slutten av tiåret. For gruppen var lokale kulturtradisjoner viktige. Han sympatiserte dessuten med fascist-partiet på 1920-tallet[4], men vennskapet med anti-fascister førte til en kortvarig arrestasjon i 1943.[5] Fra 1928 deltok Morandi på Veneziabiennalen, og på Quadriennale di Roma. Han stilte ut i forskjellige italienske og utenlandske byer.

I 1929 illustrerte Giorgio Morandi Il sole a picco av Vincenzo Cardarelli, som vant Premio Bagutta. Fra 1930 til 1956 var Morandi professor i etsing ved Accademia di Belle Arti. I 1948 fikk han førsteprisen på Veneziabiennalen. Han besøkte Paris for første gang i 1956, og i 1957 vant han hovedpremien på biennalen i São Paulo.

Morandi er begravet ved kirkegården Certosa i Bologna i familiegraven sammen med sine tre søstre. På graven er det et portrett donert av skulptøren og vennen Giacomo Manzù.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morandi 1988, p. 139.
  2. ^ Morandi 1988, pp. 139–140.
  3. ^ Cowling and Mundy 1990, p. 191.
  4. ^ Abramowicz and Morandi 2004, p. 125 at googlebooks
  5. ^ Abramowicz and Morandi 2004, p. 179 at googlebooks
  6. ^ «Giorgio Morandi». Besøkt 23. juni 2016.