Giethoornse punter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En konsert ble holdt i året 2006 med publikum ombord på båter, noen av disse er puntere.

Giethoornse punter er en lokal variant, også kjent som gieterse punter av den nederlandske seilbåttypen punter bygd i den kjente landsbyen Giethoorn i provinsen Overijssel øst i Nederland. Den var bygd som en rommerlig båt for transport i de mange kanaler som gjennomskåret landsbyen som er ansett som det nederlandske svaret på Venezia og fiskeri i de trange elvene og innsjøene i området. I «Nordens Venezia» var all transport gjort over vannet i den gamle delen av landsbyen som dertil er omringet av kunstige innsjøer.

Punteren hadde derfor en meget viktig rolle i landsbyen med omegn som nå ligger i kommunen Steenwijkerland som er kjent for sine våtmarker. Lokalbefolkningen tok vare på deres nære kulturelle bånder med båttransporten som i fortiden var deres tilværelse helt fra begynnelsen av. Det var med båter de lokale hadde grunnlagt landsbyen Giethoorn i middelalderen. Det er ikke tillatt å kjøre bil i Giethoorn med sterk avhengighet av sykkelstier, bruer og båter for å ta seg rundt i området.

Giethoornse punter[rediger | rediger kilde]

Den forreste båten er en zeepunter (sjøpunter), den bakeste er en giethoornse punter med svart bunn og brun ripebord.

Den typiske punteren er spissgattet med innesvingende ripebord mellom den skarpe forstevnen og den rette akterstevnen med størst bredde midtskips som også er åpent uten dekk. Tredelte spanter i bunnen nådde ikke fram til ripebordet med bred bunnseksjon for å ha størst mulig rom for å frakte last om bord. Det er dekk forut- og akterover i båten selv om det kunne blir lagt bord ovenpå den indre bunnen. På ripebordet har man et sidesverd på hver side som blir senket ned på lesiden under seiling. Den har flat bunn med utfallende sider oppover til midtveis på bordkledningen før ripebordet.

Punteren har en enslig mast med spriseil eller luggerseil, men kan også ha to par årer og påhengsmotor i tillegg. I akterstevnen er stevnroren med størst bredde under vannet og nedgående rorpinne. Det var en variant av den lokale punteren betegnet som gieterse kaarpunter med en brønn fylt med vann midtskips for frakt av levende fisk som en brønnbåt. Lokalt har punteren blitt betegnet som boerenpunter i landsbyen Giethoorn.

Giethoornse punteren er mellom 6 og 8 meter langt og opptil 1,45 meter bredt med dypgang på minst 0,5 meter. Bunnen på den flatbunnede punterbåten er mindre enn den totale lengden på opptil fem meter av en båt på 6,3 meter mellom endene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aak to Zumbra, a dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000 ISBN 0-917376-46-3