Giannozzo Manetti
Giannozzo Manetti | |||
---|---|---|---|
Født | 5. juni 1396[1] Firenze | ||
Død | 27. okt. 1459[1] (63 år) Napoli | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, humanist | ||
Embete | |||
Medlem av | Accademia delle Arti del Disegno |
Giannozzo Manetti (født 5. juni 1396, død 27. oktober 1459) var en politiker og diplomat fra Firenze; han var også en betydelig representant for den lærde humanismen i den tidlige italienske renessansen
Han oversatte verker fra gresk, og studerte også hebraisk. Ettertiden husker ham best for verket De dignitate et excellentia hominis libri IV (Om menneskets verdighet og fortreffelighet), fullført i 1452/1453.[2] Boken var et svar på pave Innocens IIIs De miseria humane conditionis. Hans historieverk, skrevet i tiden 1446–1447, var det første samtidige kritiske svaret på Leonardo Brunis innovative og monumentale historie om folket i Firenze. Hans skrev også kommentarer på Aristoteles og biografier over Dante Alighieri, Giovanni Boccaccio, pave Nikolas V, Francesco Petrarca, Seneca den yngre, og Sokrates. Som forfatter var hans skrivestil en etterligning av Cicero.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani giannozzo-manetti[Hentet fra Wikidata]
- ^ De dignitate et excellentia hominis libri IV, Google Books
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Foà, Simona (2007): «Manetti, Giannozzo» i: Caravale, Mario (red.): Dizionario Biografico degli Italiani (DBI). Bind 68 (Malatacca–Mangelli), Istituto della Enciclopedia Italiana, Roma. Med omfangsrik bibliografi
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Manetti hos Humanistic Texts
- Utvalgte verker[død lenke] hos Biblioteca Italiana