Geraldine Ferraro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geraldine Ferraro
Født26. aug. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Newburgh
Død26. mars 2011[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Boston[5]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, diplomat, skribent, selvbiograf Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av USAs representanthus
  • Democratic Caucus Vice Chairman of the United States House of Representatives (1981–1985)
  • United States Ambassador to the United Nations Human Rights Council (1993–1996)
  • ambassadør
  • medlem av USAs representanthus (1979–1981)
  • medlem av USAs representanthus (1981–1983)
  • medlem av USAs representanthus (1983–1985) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMarymount Manhattan College
Fordham University School of Law[5]
Fordham University
EktefelleJohn Zaccaro (1960–2011)
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
UtmerkelserNational Women's Hall of Fame (1994)[6]
Signatur
Geraldine Ferraros signatur
Geraldine Ferraro på Commons

Geraldine Ferraro (født 26. august 1935 i Newburgh i New York i USA, død 26. mars 2011 i Boston[7]) var en amerikansk politiker fra Det demokratiske parti.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ferraro var av italiensk avstamning[8] Moren var Antonetta L. Ferraro (født Corrieri), førstegenerasjons italiensk-amerikansk sydame, og faren var Dominick Ferraro, italiensk innvandrer fra Marcianise i Campania som eide to restauranter.[9][10][11][12] Hun hadde tre eldre brødre, skjønt én døde allerede som spedbarn og en annen i tre-årsalderen.[11] Faren døde da Geraldine var åtte år.

Ferraro gikk frem til 1952 på den katolske Marymount School i Tarrytown. Familien flyttet underveis til South Bronx i New York City. Hun fortsatte på Marymount College i New York City til 1956 og avsluttet med en bachelor of arts. Fra jusstudier på Fordham University i New York tok hun i 1960 en doktorgrad i juss.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Ferraro vokste opp i New York City og ble først lærer, senere advokat. Hun ble i 1974 ansatt ved statsadvokatens kontor i Queens County, som dekker en stor del av New York City. Noen år senere ble hun ser leder av Special Victims Bureau, der behandlet saker om seksualforbrytelser, barnemishandling og husbråk.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Hun var medlem av Representantenes hus for New York. Hun ble oppfattet som USAs første kvinnelige partinominerte kandidat til visepresident da hun ble Walter Mondales visepresidentkandidat til presidentvalget i 1984. Det var forsåvidt ikke riktig fordi i 1884 hadde Marietta Stow stilt som visepresidentkandidat. Ferraro var den første som gjorde det for et av de større politiske partiene, et parti som i prinsipp hadde vesentlig vinnersjanse.

Mondale-Ferraro tapte presidentvalget med nokså klar margin, og Ronald Reagan/George Bush ble valgt til president/visepresident.

Hun var kongressrepresentant fra New York som representant for Queens i de 96.-98. kongresser (3. januar 1979-3. januar 1985[13]). Ferraro var permanent medlem av FNs menneskerettighetskommisjon fra 1993 til 1996.

Ferraro var fra desember 2006 aktiv i Hillary Clintons mislykkede nominasjonsvalgkamp forut for presidentvalgene i 2008. Ferraro hadde en fremtredende rolle i Clintons kampanjeorganisasjon som hun forlot i mars 2008 etter kontroversielle uttalelser om Clintons konkurrent i de demokratiske primærvalgene, Barack Obama, som også ble demokratenes presidentkandidat.[14]

I 1994 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Hun døde av benmargskreft[13] tolv etter å ha fått tilstanden diagnostisert.[15]

Verker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Geraldine A. Ferraro, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Geraldine-A-Ferraro, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 9626, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Geraldine Anne Ferraro, Find a Grave 67469199, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b archive.boston.com, besøkt 10. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://edition.cnn.com/2011/POLITICS/03/26/obit.geraldine.ferraro/index.html
  8. ^ people.com, The Making of a Trailblazer Arkivert 24. mai 2016 hos Wayback Machine.
  9. ^ Ferraro and Francke, My Story, s. 17.
  10. ^ «The Geraldine A. Ferraro Papers» (PDF). Marymount Manhattan College. Arkivert fra originalen (PDF) 9. september 2008. Besøkt 1. september 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. september 2008. Besøkt 16. mai 2020.  pp. 2–3, 88–90.
  11. ^ a b Lague, Louise (30. juli 1984). «The Making of a Trailblazer». People. Arkivert fra originalen 24. mai 2016. Besøkt 1. september 2008. 
  12. ^ De Sanctis, Dona (Sommeren 2011). «In Memoriam: Geraldine Ferraro» (PDF). Italian America. s. 13. 
  13. ^ a b Biographical directory of the United States Congress
  14. ^ Dagens Nyheter 13. mars 2008: Ferraro lämnar Clintons kampanj
  15. ^ Woo, Elaine (26. mars 2011). «Geraldine Ferraro dies at 75; shattered political barrier for women as vice presidential nominee in 1984». Los Angeles Times. Arkivert fra originalen 27. desember 2011. Besøkt 26. mars 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Geraldine_Ferraro&oldid=23619222»