Hopp til innhold

Georges-Marie de Jonghe d’Ardoye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georges-Marie de Jonghe d’Ardoye
Født23. apr. 1887[1]Rediger på Wikidata
Saint-Gilles
Død27. aug. 1961[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Brussel
BeskjeftigelseKatolsk prest (1910–), misjonær, katolsk biskop (1933–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop
  • titulærbiskop (1933–)
  • titulær erkebiskop (1938–)
  • apostolisk vikar (1933–) Rediger på Wikidata
FarFernand de Jonghe d'Ardoye
BarnCollège Saint-Michel
Université de Namur
Gregoriana
NasjonalitetBelgia

Georges-Marie de Jonghe d'Ardoye (født 23. april 1887 i Saint-Gilles-lès-Bruxelles i Belgia, død 27. august 1961 i Brussel) var en belgisk prelat som virket som katolsk misjonær i Kina og deretter innehadde en rekke verv i Den hellige stols diplomatiske tjeneste.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

De Jonghe d'Ardoye kom fra det belgiske aristokrati.[trenger referanse] Han var sønn av politikeren og senatoren Fernand de Jonghe d'Ardoye og hans hustru, født Juliette Lebrun de Miraumont. Han studerte ved Collège St Michel i Brussel og Notre Dame de la Paix i Namur. Han sluttet seg til Det parisiske ytremisjonsselskap, fransk: Société des Missions Etrangères de Paris (M.E.P.) den 13. september 1905. Han fortsatte sin utdannelse ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma.

Prest, kinamisjonær

[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i Mechelen den 21. juni 1910 av kardinal Désiré-Joseph Mercier. Den 30. november 1910 forlot han Frankrike for å begynne sitt virke som misjonær i Kina.[2]

Han virket først i Sichuanprovinsen. I 1912 ble han utnevnt til misjonsstasjonen i Qionglai i Sichuan. I 1918 etablerte han en katolsk skole der, Collège de la Sagesse (Visdommens kollegium), som snart ga videregående og til og med katolsk universitetsutdanning. I 1927 ble han sendt til Beijing hvor han utøvde forskjellige koordinerende funksjoner rettet mot å videreutvikle det katolske utdannelsesvesen i Kina.

Den 23. mai 1933 utnevnte pave Pius XI ham til titularbiskop av Amathus in Cypro og til apostolisk vikar av Yünnanfu.[3] Han ble bispeviet den 17. september 1933 av erkebiskop Jean-Baptiste-Marie Budes de Guébriant, generalsuperior for Det parisiske ytremisjonsselskap;[2] medkonsekrerende var biskopene Paul Wang Wencheng, apostolisk vikar av Shunking (Nanchong), og Matthias Li Jun-ho, apostolisk vikar av Yachow.

Det pavelige diplomati

[rediger | rediger kilde]

Den 17. oktober 1938 utnevnte pave Pius XI ham til apostolisk delegat til Irak og titularerkebiskop av Misthia.[4] Irak var da fortsatt et kongedømme under britisk mandat.

Den 6. juli 1947 utnevnte pave Pius XII han til apostolisk delegat til Nederlandsk India.[5] Etter at landet ble det selvstendige Indonesia ble han utnevnt til apostolisk internuntius der den 16. mars 1950.[6] Hans tid der ble preget av disputter både med regjeringsrepresentanter og med grupperinger innen kirken.[7]

Den 2. mars 1955 utnevnte pave Pius XII ham til apostolisk internuntius til Egypt.[8] Han sluttet i 1956 av helsemessige årsaker,[2] og den 1. februar 1957 ble han utnevnt til rådgiver til kongregasjonen for Østkirkene i Vatikanet.[9]

Erkebiskop de Jonghe d'Ardoye døde i Brussel den 27. august 1961 i en alder av 74 år.[2][10]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b oppført som Georges De Jonghe D’ardoye, irfa.paris[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «De Jonghe D'Ardoye Georges». Institut de recherche France-Asie. Arkivert fra originalen 12. juni 2020. Besøkt 12. juni 2020. 
  3. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXV. 1933. s. 314, 375, 453. Besøkt 12. juni 2020. 
  4. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXX. 1938. s. 382, 385. Besøkt 12. juni 2020. 
  5. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXXIX. 1947. s. 468. Besøkt 12. juni 2020. 
  6. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXXXII. 1950. s. 508. Besøkt 12. juni 2020. 
  7. ^ Steenbrink, Karel (2015). Catholics in Independent Indonesia: 1945-2010. Brill. s. 47ff. ISBN 9789004285422. Besøkt 12. juni 2020. 
  8. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XLVII. 1955. s. 425. Besøkt 12. juni 2020. 
  9. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XLIX. 1957. s. 103. Besøkt 12. juni 2020. 
  10. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LIII. 1961. s. 576. Besøkt 12. juni 2020. 
  11. ^ www.catholic-hierarchy.org jong.html, lest 12. november 2021