Georg Lous (II)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Lous
Født19. mai 1916[1]Rediger på Wikidata
Død23. juli 1996[1]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseJurist, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[1]

Georg Lous (II) (født 19. mai 1916, død 23. juli 1996) var en norsk advokat.

Han var sønn av advokaten Georg Lous, nevø av astronomen Kristian Lous og barnebarn av regjeringsadvokat Karl Lous.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han tok cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1940, og jobbet som dommerfullmektig før han begynte som advokatfullmektig i sin bestefars advokatfirma Lous og Bergh. Han ble partner i firmaet i 1949, og fra 1953 var han høyesterettsadvokat. Firmaet skiftet senere navn, først til Høyesterettsadvokatene Georg Lous og Chr.B. Platou deretter til Lous, Hagemann, Arff-Pettersen & Løken og endelig i 1992 til Dalan, Sigmond, Hagemann & Lous. Georg Lous trakk seg tilbake i 1990.[3] Han døde i juli 1996 og ble begravet på Vår Frelsers gravlund.[4]

Fra 1966 var han styremedlem og fra 1975 til 1989 formann for Norsk Folkemuseum.[5] Han var også styreformann for flere industrifirma, som Falconbridge Nikkelverk,[6] og var rådgivende styremedlem i Forsikringsselskapet Norden.[7]

Annet[rediger | rediger kilde]

I 1986 utga han romanen Korsika! Korsika! Korsika! under pseudonymet Agro Detaccio.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Georg Lous, (19.mai 1916 - 23.juli 1996)»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Lous. 
  3. ^ Hagemann, Otto Chr. (1. august 1996). «Georg Lous». Aftenposten. s. 11. 
  4. ^ «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Georg Lous, (19.mai 1916 - 23.juli 1996)». Slekt og Data Gravminnebasen. 
  5. ^ Bjørkvik, Halvard (6. august 1996). «Georg Lous». Aftenposten. s. 11. 
  6. ^ a b Brøymer, Bjørn (29. juli 1996). «Georg Lous». Aftenposten. s. 13. 
  7. ^ «Forsikrings-Aktieselskabet Norden». Aftenposten. 27. mai 1957. s. 8.