Gennettverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Oppsettet for et gennettverk

Et gennettverk (engelsk gene regulatory network) er en rekke gener som enten virker på hverandre (indirekte via RNA, proteiner eller andre stoff i cellen) eller danner en kaskade, og ulike gennettverk styrer genuttrykkingen i hver celle.[1] Genene kan kode for proteiner som påvirker strukturen og formen til cellen, og som endrer cellens fysiske egenskaper. De kan også kode for enzymer som hjelper til med å bryte ned energikilder (som sukker eller fett) eller giftstoffer; eller de kan kode for transkripsjonsfaktorer, proteiner som har som oppgave å styre hvorvidt andre gener er skrudd av eller på. Disse transkripsjonsfaktorene er nøkkelfigurene i de regulatoriske gennettverkene. De binder til promotorregionen ved starten til de genene de slår på, eller i enhancerregionene til disse genene, og leder dermed transkripsjonsmaskineriet til å uttrykke disse genene. Sekvensene en transkripsjonsfaktor binder til kan finnes mange steder i genomet, og hver enkelt av transkripsjonsfaktorene kan dermed styre uttrykkingen av mange gener.

I encellende organismer vil de regulatoriske nettverkene reagere på miljøet, slik at cellen til enhver tid kan vokse og dele seg fortest mulig i det miljøet den befinner seg i. For eksempel vil en gjærcelle som er i et miljø med sukker skru på genene som brukes til å bryte ned sukkeret og danne alkohol. Og under miljømessig stress - som matmangel, eller annet - vil Gram-positive bakterier skru på genene som gjør at de danner en endospore, en struktur som kan tåle uttørking, varme, nedbrytende enzymer, og stråling langt bedre enn bakterien ville kunne gjøre i en vanlig dvaletilstand.[2]

I flercellede dyr brukes det samme prinsippet i genkaskader som bestemmer kroppsform. Hver gang en celle deler seg har begge de to dattercellene det samme genomet, men ulike gener kan være uttrykt i dem. Via epigenetiske mekanismer som endrer kromatinstrukturen til DNA kan en celles identitet – som altså avhenger av hvilke gennettverk som er slått på, og hvilken tilstand de er i – bevares, selv i videre celledelinger, slik at de samme genene uttrykkes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2009-06-05. Besøkt 18. september 2009. 
  2. ^ Driks, A. «development in bacteria: spore formation in Bacillus subtilis». Cellular and Molecular Life Sciences.