Gelimer
| Gelimer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 480[1] Africa | ||
| Død | 553[1] Galatia | ||
| Beskjeftigelse | Monark |
||
| Embete |
| ||
| Far | Geilarith | ||
| Søsken | Zano, Amatas |
||
| Nasjonalitet | Vandalriket |
||
Gelimer (født 480, død 553) var den siste kongen over vandalene, han regjerte fra 530 til 534.
Gelimer styrtet Hilderik[2] på grunn av den gamle kongens toleranse overfor katolisismen. Den vandalske overklassen var tilhengere av arianismen og mislikte sterkt av Hilderik tok seg frihet til å utnevne en katolsk biskop i Karthago.
Den østromerske keiseren Justinian den store protesterte mot Gelimers tronrøving, og krevde Hilderik gjeninnsatt. Etter at Gelimer nektet krevde Justinian at Hilderik i hvert fall skulle løslates og sendes til Konstantinopel, men heller ikke dette godtok Gelimer.
Gelimers hardnakkede standpunkt førte til at Justinian i 533 sendte en invasjonsstyrke til Afrika. Det gikk ikke lenge før den romerske general Belisarius beseiret vandalene i slaget ved Ad Decimum og slaget ved Tricameron[3]. Gelimer så at krigen var tapt, og tidlig i 534 overga han seg til Belisarius. Men Gelimer hadde allerede henrettet Hilderik, så Justinians plan om å gjeninnsette sin venn måtte forkastes. I stedet ble området direkte underlagt keiseren.
Justinian ga Gelimer et område i Galatia, hvor han levde resten av livet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b oppført som ゲリメル, mairi.me[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Gelimer
- ^ Encyclopædia Britannica, Gelimer
| Forgjenger: Hilderik |
Vandalenes konge |
Etterfølger: Ingen |