Gelimer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gelimer
AR 50 Denarii - Vandals - Gelimer - Carthage.jpg
Født 480
Numidia
Død 553
Galatia

Gelimer (født 480, død 553) var den siste kongen over vandalene, han regjerte fra 530 til 534.

Gelimer styrtet Hilderik[1] på grunn av den gamle kongens toleranse overfor katolisismen. Den vandalske overklassen var tilhengere av arianismen og mislikte sterkt av Hilderik tok seg frihet til å utnevne en katolsk biskop i Karthago.

Den østromerske keiseren Justinian den store protesterte mot Gelimers tronrøving, og krevde Hilderik gjeninnsatt. Etter at Gelimer nektet krevde Justinian at Hilderik i hvert fall skulle løslates og sendes til Konstantinopel, men heller ikke dette godtok Gelimer.

Gelimers hardnakkede standpunkt førte til at Justinian i 533 sendte en invasjonsstyrke til Afrika. Det gikk ikke lenge før den romerske general Belisarius beseiret vandalene i slaget ved Ad Decimum og slaget ved Tricameron[2]. Gelimer så at krigen var tapt, og tidlig i 534 overga han seg til Belisarius. Men Gelimer hadde allerede henrettet Hilderik, så Justinians plan om å gjeninnsette sin venn måtte forkastes. I stedet ble området direkte underlagt keiseren.

Justinian ga Gelimer et område i Galatia, hvor han levde resten av livet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Gelimer
  2. ^ Encyclopædia Britannica, Gelimer


Forgjenger:
 Hilderik 
Vandalenes konge
(530533)
Etterfølger:
 Ingen