Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen
| Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Etablert | 1994 | ||
| Åpnet | 1994 | ||
 Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen 52°32′30″N 13°30′04″Ø | |||
| Adresse | Genslerstraße 66, 13055 Berlin | ||
| Nettsted | http://www.stiftung-hsh.de/ | ||
Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen er et museum og minnesmerke (Gedenkstätte) for ofrene for det kommunistiske voldsherredømmet i Tyskland i det som fra 1951 til 1989 var Stasis sentrale varetektsfengsel i Berlin-Hohenschönhausen på adressen Genslerstrasse 66 i den nåværende bydelen Lichtenberg.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]I mai 1945 beslagla de sovjetiske styrkene området i Genslerstraße 66, der det befant seg et storkjøkken tilhørende den nasjonalsosialistiske folkevelferd (NSV) siden 1939. Der innrettet NKVD en leir, kalt «spesialleir nr 3», som i sin første tid tjente som transitleir der mer enn 16 000 personer ned i tolvårsalderen ble holdt fanget under miserable forhold, før videretransport til leirene Ketschendorf, Weesow eller Sachsenhausen. Pga «varulvenes» angivelige undergrunnsvirksomhet satt også mistenkte tolvåringer fengslet. Opp til 4 200 personer kunne samtidig være sammenpresset i leiren, og manglende sanitære forhold, sviktende matforsyninger og utilstrekkelig medisinsk tilsyn medførte at rundt 1 000 omkom. De ble lagt anonymt i en søppelfylling.[2]
Offisielt var fangene internert for å ha vært involvert i nazismen, selv om lite tydet på at dette var riktig. Følgelig ble fangene avtvunget «tilståelser» ved hjelp av tortur utført i kjelleren, kalt das U-Boot («ubåten»). Lyset stod alltid på i de fuktige, vindusløse cellene. Forhørene var lange og ydmykende. Kom ingenting ut av dette, ble fangen satt i en ørliten, lufttett celle. Når oksygenet tok slutt, hadde hen tre minutter på seg til å «tilstå». Den etterfølgende domfellelsen bestod oftest av tvangsarbeid i årevis, enda nesten alle de dømte ble frikjent av russisk øvrighet på 1990-tallet.[3]
I oktober 1946 ble leiren omdannet til sentralt varetektsfengsel for NKVD i Tyskland. Fangene ble torturert på forskjellige måter.
Først i starten av 1950 ble de tre spesialleirene Bautzen, Buchenwald og Sachsenhausen stengt.[4] I 1951 overlot sovjetisk øvrighet området i Genslerstraße 66 til Stasi. Vanlige mennesker hadde ingen adgang, og området var ikke synlig på kart.[5]
I 1951 overtok det nylig grunnlagte Stasi fengselet. Det ble etter hvert utvidet og hadde normalt en kapasitet på ca. 200 fanger. Etter hvert gikk Stasi over fra å hovedsakelig bruke fysisk tortur til å bruke mest psykisk tortur, bl.a. gjennom isolering og usikkerhet. Fangene bestod særlig av «republikkflyktninger» (personer som forsøkte å flykte til det demokratiske Vest-Tyskland) og opposisjonelle.
Rundt 11 000 fanger hadde sittet i Hohenschönhausen da stedet omsider ble stengt 3. oktober 1990.[6]
Oppløsning
[rediger | rediger kilde]Etter kommunistregimets fall i 1989 ble Stasi oppløst, og fengselet stengt for godt.
Minnesmerke
[rediger | rediger kilde]Bygninger og anlegg er bevart i original tilstand, og i 1994 ble Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen åpnet for allmennheten som et museum, der også de ansattes liv og arbeidsforhold belyses.[7]
Museets direktør er historikeren Hubertus Knabe. Tidligere fanger og guider viser besøkende rundt i anlegget.
-
Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen. -
Vakttårn. -
Bil for fangetransport.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Genslerstrasse 66, Google maps
- ^ Hohenschönhausens historie: Spesialleiren
- ^ John Gawthrop og Christian Williams: Rough guide to Berlin (s. 188), ISBN 978-1-85828-382-1
- ^ Hohenschönhausens historie: Spesialleiren
- ^ John Gawthrop og Christian Williams: Rough guide to Berlin (s. 188), ISBN 978-1-85828-382-1
- ^ Gedenkstätte Hohenschönhausen, berlin.de
- ^ Gedenkstätte Hohenschönhausen, berlin.de
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Peter Erler, Hubertus Knabe: Der verbotene Stadtteil Stasi-Sperrbezirk Berlin-Hohenschönhausen Jaron Verlag, Berlin 2004, ISBN 3-89773-506-7
- Reinhard Grimmer, Werner Irmler, Willi Opitz: Die Sicherheit. Zur Abwehrarbeit des MfS, 2 Bde. edition ost im Verlag Das Neue Berlin, Berlin 2003, ISBN 3-360-01030-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Union der Opferverbände kommunistischer Gewaltherrschaft UOKG
