Geba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Geba (hebraisk: גֶּבַע, Géḇa; gresk: Γαβαα; latin: Gabaa; i betydningen «Høyden»/«Åsen») [1] var en levittisk by i området til Benjamins stamme nord for grensen til Judea som lå tilstøtende til Rama, nord for Gibea.[2] Det finnes 22 referanser til den i Bibelen.[3]

Stedet har blitt identifisert med den moderne landsbyen Jeb'a som står på toppen en bratt terrassehøyde rundt 9 km nord for Jerusalem, på kanten av Wadi Suwinit og med utsyn nordover til den motstående oldtidslandsbyen Mikmas (som i dag er den palestinske landsbyen Mikhmas).[3][4]

På kong Sauls tid hadde filisterne en garnison i byen,[5] men de ble fordrevet vekk av israelittene ledet av Sauls sønn Jonatan. I tiden til Asa, konge av Judea, og Basja, konge av Israel, var Geba en av to byer som Asa bygde opp fra stein som Basja hadde ment for Rama.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]