Gauja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gauja
Gauja
Sandsteinsklipper ved Gauja

Kart over Gauja
Gaujas løp.

LandLatvia Latvia
Estland Estland
Lengde452 km [1]
Nedbørfelt9 080 km² [1]
StartSørøst for Cēsis
  – Koord.57°04′57″N 25°36′17″Ø Cyan pog.svg
MunningRigabukten
  – Høydemoh.
  – Koord.57°09′30″N 24°15′48″Ø Blue 000080 pog.svg
SideelverMustjõgi

Gauja (estisk: Koiva jõgi, livisk: Koiva, tysk: Livländische Aa) er en av de lengste elvene i Latvia med en lengde på 452 kilometer og med et nedbørfelt9 080 km². Elvens kilde ligger i åsene sørvest for Cēsis. Den renner først østover og nordover og danner grense mot Estland i 18 km. Sør for Valga og Valka snur den vestover mot Valmiera, og fortsetter sørvestover nær Cēsis og Sigulda. Gauja munner ut i Østersjøen nær Riga.

I Cesis og Riga fylke har Gauja gravet ut den dypeste elvedalen i Latvia med bredder opptil 90 meter høye. Denne delen av Gauja har mange flotte naturområder og ble erklært en nasjonalpark i 1973.

Langs elvedalen bodde i tidligere tider livonere, et finsk-ugrisk folkeslag som ikke lenger eksisterer. Det har vært drevet mye tømmerhogst og -fløting langs vassdraget, helt ned til Riga. En smalsporet jernbane langs elva var ikke i stand til å møte transportbehovet, slik at tømmerfløtingen bestod helt inn i moderne tid. Vassdraget er viktig for kanoturister og er kjent for et bølgete, skogdekt landskap med farbare elver og sandsteins-banker langs breddene.

Den estiske maleren Juhan Püttsepp (1898–1975) malte kjente landskaps- og kulturmalerier fra Koiva-vassdraget langs grensetrakten, og langs sideelva Mustjõgi som renner inn i Gauja ved grensen sørøst for Valga.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nikodemus Oļģerts: Latvijas fiziskā ģeogrāfija
  2. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 70.