Gastrulasjon

Gastrulasjon er den første dyptgripende endringen av et foster i fosterutviklingen, der to av de tre kimlagene dannes, og fosteret får en innside (urmagen) og en utside (epidermis). Hos mennesker skjer gastrulasjonen i tredje uke hos. Blant de mest primitive dyrene som maneter og flatorm gir gastrulasjonen opphav til det voksne dyrets grunnleggende bygning, mens det hos mer avanserte dyr bare er det første i en serie utviklingstrinn.

Urmagen

Gastrualsjon, av gresk gaster - mage, betyr i utgangspunkte dannelsen av magen, i dette tilfellet urmagen. Hos alle dyr mer avansert enn svamper vil kroppen bestå av et ytre lag (ytterhuden) og en hulrom (mage) med et indre lag av slimhinner. Hos lavere organismer med enkel bygning vil gastrulasjonen starte når fosteret når morula-stadiet og er en hul ball av celler. Den ene siden av fosteret vil den ene siden av morulean klemmes innover, slik at fosteret til slutt består av et dobbelt lag med celler riundt et hulrom, med en åpning der cellene har vandret inn. Denne åpningen kalles en urmunn, og dette stadiet i fosterutviklingen kalles en gastrula.

Hos dyregrupper med egg med stor plommemasse og hos deuterostomier (pigghuder, hemichordater og chordater) vil gastrulasjonen være modifisert og kan ta seg ganske annerledes ut enn det som er beskrevet over.

Gastrulasjon hos amnioter

På grunn av den store plommemassen hos amnioter er ikke cellekløyvingen i stand til å bryte opp eggcellen, og fosteret dannes som en liten skive på toppen av plommen. Gastrulasjonen kan derfor ikke foregå på samme måte som hos dyr med mindre plommemasse, men foregår som cellebevegelser i fosterskiven. Den cephale enden av primitivfuren har en innsynkning som kalles primitivgropen, omkranset av en forhøyning av epiblast som kalles primitivknuten.

Hos pattedyr, både dem med stor plomme og morkakedyrene som ikke har plomme, starter det med primitivfuren, en svak forsenket midtlinjestruktur, som kommer fra epiblast nær den haleenden av det tolagede kimlaget. Den samme formen for organisering finnes hos alle amnioter (pattedyr, fugler og krypdyr. Hos

Epiblastceller frigjør seg på undersiden av det øvre cellelaget langs primitivfuren og ender nede i rommet mellom epiblast og hypoblast. Cellene presser hypoblast til side og bytter ut den originale hypoblast med et lag av definitivt eller sekundært endoderm. Andre vandrer sideveis eller mot hodeenden mellom endoderm og epiblast og samler seg til et tredje kimlag, mesoderm. Etter at gastrulasjonen er ferdig kalles epiblast ektoderm. Epiblasten gir derved opphav til alle de tre kimlagene.