Garbologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rester av gigantisk musling (Hippopus hippopus) gjenfunnet i 2800 år gammel kjøkkenmødding, Bourewa, Fiji. Disse muslingene forsvant fra Fiji omtrent på denne tiden, et resultat av fall i havnivået og menneskelig predasjon.[1]

Garbologi er studiet av moderne kultur gjennom analysen av hva som kastes som søppel.[2] Begrepet er bevitnet i almen bruk fra 1976, avledet fra det engelske ordet for søppel, garbage, som i seg ble etablert på 1580-tallet.[3] Den amerikanske motkulturaktivisten og den selverklærte «dylanologen» Alan Jules «A.J.» Weberman oppfant ordet garbologi i 1971 da han gikk gjennom Bob Dylans søppel.[4] I Norge ble garbologi begrunnet i den motkulturelle Gateavisas søppelaksjon i 1981: Noen uker før stortingsvalget dro fire redaksjonsmedlemmer på en nattlig ekspedisjon og tok søppelsekkene til henholdsvis Gro Harlem Bruntland og Kåre Willoch for deretter å analysere dem. «Formålet var å avdekke de to kandidatenes indre liv, slik at velgerne kunne få et bedre grunnlag...».[5][6]

Garbologi er på generelt grunnlag også læren om moderne og oldtidens søppel, som en viktig kilde til informasjon om naturen og skiftende mønstre i moderne avfall, og dermed det menneskelige samfunn. Bransjer som ønsker å demonstrere at avfall fra produktene deres er (eller ikke er) viktige i søppelstrømmen er ivrige tilhengere av denne forskningen, i likhet med kommuner som ønsker å finne ut om noen deler av søppelet de samler inn har noen salgsverdi. Innen arkeologien er garbologi vesentlig ettersom fossilisert eller på annen måte tidsmodifisert søppel som er bevart i kjøkkenmøddinger, ganske ofte er den eneste gjenværende rest av oldtidens befolkninger som kan bli funnet.[7] For de som ikke etterlot bygninger, skrifter, graver, handelsvarer eller keramikk, er avfall og søppel sannsynligvis de eneste mulige kildene til informasjon. I tillegg inneholder gammelt søppel noen ganger informasjon som ikke er tilgjengelig på noen annen måte, som matrester (som bein fra fisk eller vilt), pollenspor fra daværende lokale planter og ødelagte verktøy. Som en akademisk disiplin og begrep ble studiet av kjøkkenmøddinger etablert i Danmark1800-tallet, tilsvarende også i Norge,[7] men er også utbredt andre steder, blant annet av Universitetet i Arizona fra og med 1973.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nunn, Patrick: «Fiji's earliest human settlement – Bourewa», Patricknunn.org
  2. ^ «Garbology Definition & Meaning», Merriam-Webster. Sitat: «the study of modern culture through the analysis of what is thrown away as garbage»
  3. ^ «garbage (n.)», Online Etymology Dictionary. Sitat: «study of waste as a social science» is by 1976»
  4. ^ Moynihan, Colin (12. november 2017): «The Answers My Friend, Are Written in This Book», The New York Times.
  5. ^ Engh, Audun; Hegnar, Ulrik (2020): Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986, Kolofon forlag, ISBN 978-82-300-1992-4; s. 51
  6. ^ Dahl, Ingvill Dybfest; Einarsdóttir, Silja Björklund (18. februar 2024): «Søppelaksjonen», NRK
  7. ^ a b Hedeager, Lotte; Østmo, Einar (2005): Norsk arkeologisk leksikon, PAX forlag, s. 215
  8. ^ Rybczynski, Witold (5. juli 1992): «We Are What We Throw Away», New York Times. Sitat: «Since 1973, a group of anthropologists at the University of Arizona has been conducting a series of systematic archeological digs, minutely sifting, classifying and recording the contents of more than 14 tons of excavated material. The site of their investigation, however, has not been ancient burial grounds or prehistoric settlements, but urban landfills -- in other words, garbage dumps.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]