Substrat (lingvistikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Et substrat betegner i lingvistikken både det språket som opprinnelig blir talt i et område når et annet språk kommer og fortrenger det gamle, og rester av det gamle språket i det nye. Et beslektet fenomen er superstrat, som betegner et nytt språk som trenger inn i et område, men dør etterhvert ut, og sporene etter det inntrengende språket i det opprinnelige.

Eksempel på substratspråk[rediger | rediger kilde]

Et eksempel på substrat er det iberiske språket som ble snakket på Den iberiske halvøy da Romerriket invaderte halvøya og latin ble offisielt språk. Det spanske ordet for «hund», perro, kommer fra iberisk og ikke fra latin canis. Et annet eksempel er samisk substrat i nordgermansk.[1] Et mer hjemlig eksempel er at omtrent 550 ordstammer i samisk har ukjent opprinnelse. De stammer antagelig fra et ellers ukjent paleolitisk-europeisk språk som samene talte før de skiftet språk til samisk, som tilhører den finsk-ugriske språkgruppen. Mange av disse ordene betegner naturfenomener som er vanlige i samiske områder, men uvanlige eller manglende i skogområdene der de finsk-ugriske språkene oppstod. Fuglenavn er gode eksempler: állat «snøspurv», biehkan «fjellvåk», bovttáš «lunde», bupmálas «havhest», giron «fjellrype» og guovssat «lavskrike».[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jurij Kusmenko. Der samische Einfluss auf die skandinavischen Sprachen: ein Beitrag zur skandinavischen Sprachgeschichte. [=Berliner Beiträge zur Skandinavistik, 10] Berlin: Humboldt-Universität zu Berlin, 2008. ISBN 978-3-932406-25-6
  2. ^ Ante Aikio. An essay on substrate studies and the origin of Saami. Etymologie, Entlehnungen und Entwicklungen: Festschrift für Jorma Koivulehto zum 70. Geburtstag, red av. Irma Hyvärinen / Petri Kallio / Jarmo Korhonen. [=Mémoires de la Société Néophilologique de Helsinki, 63]. Helsinki: SUS, 2004, 5–34