Kongekake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Galette des rois)
Hopp til navigering Hopp til søk
Le Gâteau des Rois, av Jean-Baptiste Greuze, 1774 (musée Fabre).

Kongekake er en kake som spises i samband med trettende dag jul i mange land.

Franske galettes des rois på konditori i Sarreguemines.

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Den franske varianten kalles galette des rois eller gâteau des rois (kongenes kake) etter de tre vise menn som besøker Jesusbarnet i Betlehem 12 dager etter jul. I det nordlige Frankrike lages den med smørdeig og mandelkremsfyll. I det sørlige Frankrike lages den tradisjonelt av søt briochedeig smaksatt med appelsinblomstvann som formes til en krans og dekoreres med kandisert frukt og perlesukker. I kaken gjemmer man en fève (bønne), som fra begynnelsen av bokstavelig var en bønne men som på 1800-tallet ble erstattet av en figurin i porselen og senere plast.[1] Den som får kakebiten med figurinen utses til dagens konge eller dronning og får bære papirkronen som følger med kaken.

Spania og Latinamerika[rediger | rediger kilde]

I den spansktalende verden spiser man på trettendedagen, Día de los Reyes Magos (de tre vise menns dag),mange steder en roscón de reyes (kongekrans). Den er i likhet med den sørfranske gâteau des rois en kransformet kaka dekorert med kandisert frukt. I kaken gjemmer man en figurin forestillende Jesusbarnet eller en liten leke samt en tørr bondebønne. Den som finner figurinen utnevnes til høytidens konge eller dronning, mens den som får bønnen må kjøpe kransen neste år.[2] I Catalonia går kaken under navnet tortell.

Portugal[rediger | rediger kilde]

I Portugal spiser man mellom jul og trettendedagen, Dia dos reis (kongenes dag, dvs. de tre vise menns dag), en kransformet fruktkake som kalles bolo rei. Den ble introdusert i Portugal under sent 1800-tall på konditoriet Confeitaria Nacional med resept fra Frankrike, og lages av søt briochedeig som blandes ut med rosiner, nøtter og kandisert frukt.[3] Tradisjonelt inneholder den også en tørket bønne som forplikter dens finner til å kjøpe kransen neste år.[4]

Hellas[rediger | rediger kilde]

I visse deler av Hellas spiser man på trettendedagen den ellers for nyttårsdagen typiske brødkaken vasilópita (βασιλόπιτα). Den inneholder en mynt eller en pyntegjenstand som skal gi hell til den som finner den i sin bit.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]