G. E. M. Anscombe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
G. E. M. Anscombe
Younganscombe.jpg
Født 18. mars 1919
Limerick
Død 5. januar 2001
Cambridge
Gravlagt Ascension Parish Burial Ground, Cambridge
Ektefelle Peter Geach
Utdannet ved St Hugh's College, Sydenham High School
Nasjonalitet Storbritannia
Religion Den romersk-katolske kirke
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, British Academy

Gertrude Elizabeth Margaret Anscombe (født 18. mars 1919 i Limerick i Irland, død 5. januar 2001 i Cambridge i England, også bare Elizabeth Anscombe, pennenavn G. E. M. Anscombe) var en britisk analytisk filosof og teolog. Hun studerte under Ludwig Wittgenstein og ble etter hans død en autoritet på og oversetter og medutgiver av hans verker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

G. E. M. Anscombe var datter av Gertrude Elizabeth Anscombe og Allen Wells Anscombe, og ble født i Limerick der hennes far da var postert under den irske uavhengighetskrig som offiser i Royal Welch Fusiliers.

Elizabeth Anscombe studerte ved St Hugh's College ved University of Oxford. Hun varen heftig motstander av Storbritannias inntreden i annen verdenskrig, frasss i familiens militære tradisjoner. En av hennes brødre skulle også kjempe som soldat under krigen.

Filosof[rediger | rediger kilde]

Hun tok sin akademiske grad i 1941. Under sitt første år som undergraduate konverterte hun til katolisismen.

Hun giftet seg med den likeledes betydningsfulle filosofen og konvertitten Peter Geach, og begynte så å studere ved Cambridge University, der hun ble Wittgensteins student og nære medarbeider. Hun fikk tjeneste ved Oxford, och var fra 1970 professor i filosofi ved Cambridge. På denne tid var hun blitt mest kjent foralmenheten som forsvarer av den katolske lære, og åpen kritiker av Oxfords beslutning i 1956 å hedre den amerikanske president Harry S. Truman et æresdoktorat; det gjandlt hans atombombinger av Hiroshima og Nagasaki (hun kalte ham massemorder).[1] Hun markerte seg også som abortmotstander, og som motstander av kunstig prevensjon. To ganger ble hun arrestert for sin aktivisme.

Som filosof har Anscombe utmyntet begrepene konsekventialisme og «brute facts»; det sistnevnte fikk betydning for John Searle og has talehandlingsteori. Hun regnes som representant for hva som senere skulle kalles analytisk thomisme.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ James Rachels: The Elements of Moral Philosophy, femte opplag 2006, s. 117-119

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]