G.E.M. Anscombe
| G.E.M. Anscombe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Gertrude Elizabeth Margaret Anscombe 18. mars 1919[1][2][3][4]  Limerick | ||
| Død | 5. jan. 2001[1][2][3][4] (81 år) Cambridge | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, teolog, oversetter, skribent, universitetslærer, språkfilosof | ||
| Utdannet ved | St Hugh's College[5] Sydenham High School[5] Newnham College[5] | ||
| Ektefelle | Peter Geach | ||
| Barn | Mary Geach[6] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Ascension Parish Burial Ground, Cambridge | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences British Academy | ||
| Utmerkelser | Fellow of the British Academy Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Aquinas Medal (1982) Honorary doctorate of the University of Navarre | ||
| Påvirket av | Aristoteles, Thomas Aquinas, Ludwig Wittgenstein | ||
Gertrude Elizabeth Margaret Anscombe, også bare Elizabeth Anscombe, pennenavn G.E.M. Anscombe, (1919–2001) var en britisk analytisk filosof og teolog. Hun studerte under Ludwig Wittgenstein og ble etter hans død en autoritet på og oversetter og medutgiver av hans verker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hun var datter av Gertrude Elizabeth Anscombe og Allen Wells Anscombe, og ble født i Limerick der hennes far da var postert under den irske uavhengighetskrig som offiser i Royal Welch Fusiliers. Elizabeth Anscombe studerte ved St Hugh's College ved University of Oxford. Hun varen heftig motstander av Storbritannias inntreden i annen verdenskrig, trass i familiens militære tradisjoner. En av hennes brødre skulle også kjempe som soldat under krigen.
Hun tok sin akademiske grad i 1941. I studietiden konverterte hun til katolisismen.
Hun giftet seg med filosofen og konvertitten Peter Geach, og begynte så å studere ved Cambridge University, der hun ble Wittgensteins student og nære medarbeider. Hun fikk tjeneste ved Oxford, og var fra 1970 professor i filosofi ved Cambridge. På denne tid var hun blitt mest kjent for almennheten som forsvarer av den katolske lære, og åpen kritiker av Oxfords beslutning i 1956 om å hedre den amerikanske president Harry S. Truman med et æresdoktorat; det gjaldt hans atombombinger av Hiroshima og Nagasaki (hun kalte ham massemorder).[7] Hun markerte seg også som abortmotstander, og som motstander av kunstig prevensjon. To ganger ble hun arrestert for sin aktivisme.
Som filosof utmyntet Anscombe begrepene konsekventialisme og «brute facts»; det sistnevnte fikk betydning for John Searle og hans talehandlingsteori. Hun regnes som representant for hva som senere skulle kalles analytisk thomisme.
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Intention (1957), ISBN 978-0-674-00399-6
- "On Brute Facts", Analysis, vol. 18/3 (1958)
- An Introduction to Wittgenstein's Tractatus (1959), ISBN 978-1-890318-54-3
- Three Philosophers (1961), with P. T. Geach, on Aristotle, Aquinas and Frege
- Causality and Determination (1971), ISBN 0-521-08304-4
- Times, Beginnings and Causes (1975), ISBN 0-19-725712-7
- The Collected Philosophical Papers of G. E. M. Anscombe (3 vols., 1981):
- #From Parmenides to Wittgenstein, ISBN 0-631-12922-7
- #Metaphysics and the Philosophy of Mind, ISBN 0-631-12932-4
- #Ethics, Religion and Politics, ISBN 0-631-12942-1
- Human Life, Action and Ethics: Essays Arkivert 22. september 2015 hos Wayback Machine. (2005), ISBN 1-84540-013-5
- La filosofia analitica y la espiritualidad del hombre Arkivert 17. november 2010 hos Wayback Machine. (2005), ISBN 84-313-2245-4 [Includes some papers not yet published in English]
- Faith in a Hard Ground. Essays on Religion, Philosophy and Ethics Arkivert 20. november 2015 hos Wayback Machine. (2008) ISBN 978-1-84540-121-4
- From Plato to Wittgenstein (2011) ISBN 978-1-84540-233-4 paperback ISBN 978-1-84540-232-7 cloth
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som Gertrude Elizabeth Margaret Anscombe, Babelio forfatter-ID 173011[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ en-academic.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ James Rachels: The Elements of Moral Philosophy, femte opplag 2006, s. 117-119
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jane O'Grady: Obituary Elizabeth Anscombe. In: The Guardian, Thursday 11 January 2001.
- (de) Anselm Winfried Müller: «G.E.M. Anscombe» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 31, Nordhausen 2010, sp. 15–26.
- Roger Teichmann: The Philosophy of Elizabeth Anscombe. – Oxford Univ Press, Oxford 2008, ISBN 0-19-929933-1. (Rezension Arkivert 15. juni 2011 hos Wayback Machine.)
- Anton Ford, Jennifer Hornsby, Frederick Stoutland: Essays on Anscombe's Intention. – Harvard University Press, 2011.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om G.E.M. Anscombe i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- José M. Torralba: Webseite Bibliografi Arkivert 21. april 2009 hos Wayback Machine., Navarra 2009.
- Audio: Vortrag: Ursprung und Grenzen staatlicher Autorität, Köln 1975.