Gülhaneparken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gülhaneparken, 2007

Koordinater: 41°00′46″N 28°58′50″Ø Gülhaneparken (fra osmantyrkisk/گلخانه - «rosenhus») er en park i Istanbul i bydelen Fatih. Den befinner seg innenfor Topkapıpalassets ytre murer på den vestlige del av Sarayburnu (serailodden). Geologisk ligger Gülhaneparken på Eminönühellingen. Noe nordenfor parken er Sirkecistasjonen, endestasjonen på jernbanen i Istanbul.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gülhanepark var en gang en del av Topkapıpalassets ytre hager. En del av hagen ble i 1912 gjort tilgjengelig for den alminnelige offentlighet. Ger var det tidligere ridderspill og bueskytingskonkurranser. I moderne tid er den skogrike parken blitt sted for tehager og for utendørskonserter.

Det ble en gang anlagt en liten zoologisk have i parken. Den ble senere fjernet. Den første statuen av Mustafa Kemal Atatürk i Tyrkia ble oppsatt i parken i 1926, utformet av Heinrich Krippel.

Alay Köşkü, «prosesjonskiosken»

De ytre murene her markerer en del det gamle Byzantions grenser. Ved siden av hovedinngangen, Soğuk Çeşme Kapısı («den kalde brønns port») er i et murtårn den polygonale Alay Köşkü («festopptogenes paviljong»).

Fra dets vinduer kunne sultanen overvåke bevegelsene rundt Høyporten, storvesirens embedssete. Paviljongen slik den nå er, ble til etter sultan Mahmud IIs restaurering og ombygging i 1819. Alay Köşkü erstattet da et tidligere byggverk fra sultans Murad IIIs tid. Herfra kunne sultanene følge med blant annet på de praktfulle festopptog og parader. Mest berømt var de dage- eller ukelange opptog foranstalter an kjøpmanns- og håndverkerlaugene, avholdt en etter to ganger hvert århundre. Slik deltok for eksempel i 1637 så meget som 1109 laug i opptoget,[1] med vogner med fargerike fremstillinger av deres kunster. Det kunne forløpe tildels karnevalesk. De siste slike helhetspresentasjoner av forretningslivet fant sted under Mustafa II i 1769.

Nord for parken er den såkalte gotersøylen. Over tre trinn står en sokkel hvorfra rager en 15 meter høye monolittisk granittsøyle, kronet med et korintisk kapitel. Sokkelen bærer den latinske innskrift som oversatt betyr «Fortuna, som på grunn av de beseirede gotere vender tilbake».[2] Den ihukommer Det østromerske rikes seier over goterne. Det er omstridt hvem som var oppdragsgiver for søylen. Muligens var det keiser Konstantin den store. Ifølge en gammel bysantinsk kronikør var den en gang kronet med et bilde av byens legendariske grunnlegger, Byzas av Megara.

Museet for islamsk vitenskap og teknikk ligger i vestre utkant av parken; det ble innviet i 2008 av president Recep Tayyip Erdoğan.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Necipoğlu, Gülru (1991). Architecture, ceremonial, and power: The Topkapi Palace in the fifteenth and sixteenth centuries. Cambridge, Massachusetts: The MIT Press. s. 336 pages. ISBN 0-262-14050-0. 
  • Fanny Davis. Palace of Topkapi in Istanbul. 1970. ASIN B000NP64Z2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Suraiya Faroqhi: Kultur und Alltag im Osmanischen Reich. Vom Mittelalter bis zum Anfang des 20. Jahrhunderts. München 1995, s. 191.
  2. ^ Marcell Restle (1976). Reclams Kunstführer Istanbul, Bursa, Edirne, Iznik. Baudenkmäler und Museen. Stuttgart: Verlag Philipp Reclam jun.  s. 351.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]