Friidrett under Sommer-OL 2012 – 4 × 400 meter stafett menn
Friidrett ved Sommer-OL 2012 | |||||
---|---|---|---|---|---|
Løpsøvelser | |||||
100 m | menn | kvinner | |||
200 m | menn | kvinner | |||
400 m | menn | kvinner | |||
800 m | menn | kvinner | |||
1500 m | menn | kvinner | |||
5000 m | menn | kvinner | |||
10 000 m | menn | kvinner | |||
100 m hekk | kvinner | ||||
110 m hekk | menn | ||||
400 m hekk | menn | kvinner | |||
3000 m hinder |
menn | kvinner | |||
4×100 m stafett | menn | kvinner | |||
4×400 m stafett | menn | kvinner | |||
Landeveisøvelser | |||||
Maraton | menn | kvinner | |||
20 km kappgang | menn | kvinner | |||
50 km kappgang | menn | ||||
Tekniske øvelser | |||||
Lengdehopp | menn | kvinner | |||
Tresteg | menn | kvinner | |||
Høydehopp | menn | kvinner | |||
Stavsprang | menn | kvinner | |||
Kulestøt | menn | kvinner | |||
Diskoskast | menn | kvinner | |||
Spydkast | menn | kvinner | |||
Sleggekast | menn | kvinner | |||
Sammensatte øvelser | |||||
Sjukamp | kvinner | ||||
Tikamp | menn | ||||
Forrige: Beijing 2008 Neste: Rio De Janeiro 2016 |
4x400 meter stafett herrer under sommer-OL 2012 i London ble arrangert den 9.-10. august 2012 på Olympiastadion. 16 lag stilte på start, med 4 utøvere på hvert lag.
Norge var ikke representert.
Medaljevinnere
[rediger | rediger kilde]Gull | Sølv | Bronse |
Bahamas | USA | Trinidad og Tobago |
2:56.72 | 2:57.05 | 2:59.40 |
Rekorder
[rediger | rediger kilde]Det ble satt årsbeste av Bahamas. I tillegg satte Bahamas og Trinidad og Tobago nasjonale rekorder. Flere lag satte årsbeste for dem.
Program
[rediger | rediger kilde]Dato | Tid | Runde |
---|---|---|
Torsdag, 9. august 2012 | Kvalifisering | |
Fredag, 10. august 2012 | Finale |
Resultater
[rediger | rediger kilde]Finale
[rediger | rediger kilde]Plass | Nasjon | Utøvere | Tid | Merknad | |
---|---|---|---|---|---|
4 | Bahamas | Chris Brown, Demetrius Pinder, Michael Mathieu, Ramon Miller | 2:56.72 | WL, Bahamisk rekod | |
7 | USA | Bryshon Nellum, Joshua Mance, Tony McQuay, Angelo Taylor | 2:57.05 | SB | |
5 | Trinidad og Tobago | Lalonde Gordon, Jarrin Solomon, Ade Alleyne-Forte, Deon Lendore | 2:59.40 | Trinidad and Tobagosk rekord | |
4 | 6 | Storbritannia | Conrad Williams, Jack Green, Dai Greene, Martyn Rooney | 2:59.53 | SB |
5 | 2 | Russland | Maksim Dyldin, Denis Alekseyev, Vladimir Krasnov, Pavel Trenikhin | 3:00.09 | |
6 | 8 | Belgia | Kevin Borlée, Antoine Gillet, Jonathan Borlée, Michael Bultheel | 3:01.83 | |
7 | 3 | Venezuela | Arturo Ramirez, Alberto Aguilar, Albert Bravo, Omar Longart | 3:02.18 | |
8 | 1 | Sør-Afrika | Shaun de Jager, Willem de Beer, Louis van Zyl, Oscar Pistorius | 3:03.46 | SB |
- | 9 | Cuba | William Collazo, Raidel Acea, Orestes Rodriguez, Omar Cisneros | - | DNF |
Sør-Afrika fikk delta som en niende finalist, grunnet kollisjonen i semifinalen. Louis van Zyl erstattet en skadet Ofentse Mogawane.[1]
Kvalifisering
[rediger | rediger kilde]Kvalifiseringsregel: de første 3 i hvert heat (Q) og de 2 deretter raskeste på tid (q) kvalifiseres for finalen.
Heat 1
[rediger | rediger kilde]Plass | Nasjon | Utøvere | Tid | Merknad |
---|---|---|---|---|
1 | Trinidad og Tobago | Lalonde Gordon, Jarrin Solomon, Ade Alleyne-Forte, Deon Lendore | 3:00.38 | Q, NR |
2 | Storbritannia | Nigel Levine, Conrad Williams, Jack Green, Martyn Rooney | 3:00.38 | Q, SB |
3 | Cuba | William Collazo, Raidel Acea, Orestes Rodriguez, Omar Cisneros | 3:00.55 | Q |
4 | Belgia | Nils Duerinck, Jonathan Borlée, Antoine Gillet, Kevin Borlée | 3:01.70 | q |
5 | Polen | Piotr Wiaderek, Marcin Marciniszyn, Michał Pietrzak, Kacper Kozłowski | 3:02.86 | |
6 | Tyskland | Jonas Plass, Kamghe Gaba, Eric Kruger, Thomas Schneider | 3:03.50 | |
— | Sør-Afrika | Shaun de Jager, Ofentse Mogawane, Oscar Pistorius, Willem de Beer | — | DNF* |
— | Kenya | Boniface Ontuga Mweresa, Vincent Mumo Kiilu, Boniface Mucheru, Alphas Leken Kishoyian | — | DSQ |
Merknad: Sør-Afrikas Ofentse Mogawane ble skadet i en kollisjon med Kenyas Vincent Mumo Kiilu og fikk ikke overlevert pinnen til Oscar Pistorius som skulle løpe tredje etappe.
Heat 2
[rediger | rediger kilde]Plass | Nasjon | Utøvere | Tid | Merknad |
---|---|---|---|---|
1 | Bahamas | Ramon Miller, Demetrius Pinder, Michael Mathieu, Chris Brown | 2:58.87 | Q, SB |
2 | USA | Manteo Mitchell[a], Joshua Mance, Tony McQuay, Bryshon Nellum | 2:58.87 | Q, SB |
3 | Russland | Maksim Dyldin, Denis Alekseyev, Vladimir Krasnov, Pavel Trenikhin | 3:02.01 | Q |
4 | Venezuela | Arturo Ramirez, Alberto Aguilar, Albert Bravo, Jose Melendez | 3:02.62 | q |
5 | Australia | Steven Solomon, Ben Offereins, Brendan Cole, John Steffensen | 3:03.17 | |
6 | Japan | Kei Takase, Yuzo Kanemaru, Yoshihiro Azuma, Hiroyuki Nakano | 3:03.86 | |
— | Jamaica | Dane Hyatt, Riker Hylton, Jermaine Gonzales, Errol Nolan | — | DNF |
— | Den dominikanske republikk | Gustavo Cuesta, Felix Sanchez, Joel Mejia, Luguelin Santos | - | DSQ |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tight contests set up thrilling 400m Relay final». Arkivert fra originalen 6. desember 2012.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Athletics at the 2012 Summer Olympics – Men's 4 × 400 metres relay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons