Friedrich Weller
| Friedrich Weller | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. juli 1889[1] Markneukirchen | ||
| Død | 19. nov. 1980[1] (91 år) Leipzig | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, indolog, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Øst-Tyskland Tyskland | ||
| Medlem av | Det saksiske vitenskapsakademiet (1943–) (ordinær medlem) | ||
| Utmerkelser | Fremragende vitenskapsmann av folket (1964) DDRs nasjonalpris | ||
Friedrich Weller (født 22. juli 1889 i Markneukirchen, død 19. november 1980) var en tysk filolog, sanskrit-forsker og lærd innenfor buddhisme.
Fra 1938 til 1958 var Weller professor i sanskrit og også leder av det indiske institutt ved Universität Leipzig. Weller publiserte mange studier av indisk og sentralasiatisk historie og kultur, deriblant tibetanske studier, og ga mange viktige bidrag til studiene av indiske, tibetanske, kinesiske, mongolske og sogdiske tekster som er viktige for forståelsen av buddhismen.[trenger referanse] Han utga og oversatte mange buddhistiske tekster, deriblant den tibetanske teksten av Buddhacarita av Ashvaghosa, de tibetanske og mongolske utgavene av Brahmajala sutra, Kasyapaparivarta og en rekke andre. I 1955 ble han tildelt DDRs nasjonalpris.
Arbeider (utdrag)[rediger | rediger kilde]
- Versuch einer Kritik der Kathopanisad. Berlin, 1953.
- Die Fragmente der Jatakamala in der Turfan Sammlung der Berliner Akademie. Berlin, 1955.
- Die Legende von Sunahsepa im Aitareyabrahmana und Sankhayanasrautasutra. Berlin, 1956.
- Zum Kasyapaparivarta, utgave 2. Berlin, 1965
Referanser[rediger | rediger kilde]