Friede auf Erden
|
| |
Conrad Ferdinand Meyer (til venstre, i 1887) skrev diktet Friede auf Erden i 1886. Arnold Schönberg (til høyre, i 1927) skrev i 1907 et korverk basert på diktet.
| ||
Friede auf Erden op. 13 er et korverk a cappella for blandet kor, av Arnold Schönberg, komponert i 1907. Det er en tonesetting av Conrad Ferdinand Meyers dikt med samme tittel, fra 1886. I norsk oversettelse er diktet kalt Fred på jorden[1], alternativt kan det oversettes med Fred på jord.
Det var komponistens siste tonale verk og ble uroppført i Großer Musikvereinssaal den 9. desember 1911. Koret besto av 120 kvinner og 80 menn. Verket er skrevet for kor a cappella, men kan også fremføres med orkester eller orgel, til hjelp for intonasjon. Det ble i følge komponisten Egon Wellesz' ikke bekreftede opplysninger skrevet som bidrag til en konkurranse.[2][3]
Meyers dikt og fredskonsept forener realitets- og idealperspektivene mot en gjennomført sekularisert bakgrunn. Schönberg nærmer seg i sin komposisjon mer det religiøse. Bruken av de kontrasterende elementene konsonans (ro) og dissonans (spenning), og differensieringen i homofone og polyfone satser, er ansett som allegorier som bygger på den grunnforestilling at freden er Guds verk. Kontrasten mellom himmel og jord blir også understreket gjennom en dur-moll-polaritet, farget av kirketonalitet.[4]
Konrad Ferdinand Meyers dikt[rediger | rediger kilde]
Meyers dikt ble skrevet i 1886, omtrent samtidig med novellen «Die Versuchung des Pescara» som var ett av hans mest betydningsfulle verker. Diktet ble skrevet for juleutgaven av Schorers Familienblatt, og i 1889 ga han diktet i gave til Bertha von Suttner. Hun satte diktet på førstesiden av sitt tidsskrift Die Waffen nieder. Suttner ble i 1905 den første kvinne som mottok Nobels fredspris.[3][5]
Diktets første strofe omhandler fredsbudskapet i den kristne julefortellingen. Den andre strofen behandler den tiden som siden er gått, og som har vært alt annet enn fredelig. I den tredje strofen drøfter dikteren generelle, tidløse forutsetninger for fred, og kommer til at blant dem er rettferdighet. I den fjerde strofen uttrykkes tro på at fremtidige generasjoner vil klare å komme til fred.[5] Are Frode Søholt oversatte diktet til norsk i 2007.[1]
| Original tekst | Fri oversettelse til norsk |
|---|---|
| Friede auf Erden | Fred på jorden |
| Da die Hirten ihre Herde
Ließen und des Engels Worte Trugen durch die niedre Pforte Zu der Mutter und dem Kind, Fuhr das himmlische Gesind Fort im Sternenraum zu singen, Fuhr der Himmel fort zu klingen: „Friede, Friede! auf der Erde!“ |
Da hyrdene sin hjord
forlot, og engelens ord lød gjennom nedre port til moren og til barnet. Fór den himmelske skare hen til stjernene for å synge, til himmelen for å klinge: «Fred, fred på jorden!» |
| Seit die Engel so geraten,
O wie viele blut’ge Thaten Hat der Streit auf wildem Pferde, Der geharnischte, vollbracht! In wie mancher heil’gen Nacht Sang der Chor der Geister zagend, Dringlich flehend, leis verklagend: „Friede, Friede … auf der Erde!“ |
Siden engelen ga sitt råd,
akk hvor mang en blodig dåd har kampen på ville hester, i harnisk, fullendet! I hvor mang en hellig natt sang sjelenes kor i nøling, innstendig i sin bønn, stille i sin klage: «Fred, fred ... på jorden!» |
| Doch es ist ein ew’ger Glaube,
Daß der Schwache nicht zum Raube Jeder frechen Mordgebärde Werde fallen allezeit: Etwas wie Gerechtigkeit Webt und wirkt in Mord und Grauen Und ein Reich will sich erbauen, Das den Frieden sucht der Erde. |
Men det er en evig tro,
at den svake ikke blir til rov for hvert frekke morderslag, aldri mere noen gang: Noe av rettferdighet nok spirer, gror i mord og grusomhet Og et rike vil oppstå, så fred skal søke jorden. |
| Mählich wird es sich gestalten,
Seines heil’gen Amtes walten, Waffen schmieden ohne Fährde, Flammenschwerter für das Recht, Und ein königlich Geschlecht Wird erblühn mit starken Söhnen, Dessen helle Tuben dröhnen: Friede, Friede auf der Erde! |
Gradvis vil det utbre seg,
herske over sitt hellige amt, smede våpen ingen frykter, flammesverd for en rettferdighet, Og en slekt som og er kongelig vil blomstre opp med sterke sønner, hvis lyse tubaer vil drønne: Fred, fred på jorden! |
Verdensarv[rediger | rediger kilde]
Arnold Schönbergs etterlatte dokumenter ble i 2011 oppført på UNESCOs liste over verdens dokumentarv.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Friede auf Erden». www.soholt.no. 2007. Besøkt 11. februar 2024.
- ^ «Werke Einzelansicht». archive2.schoenberg.at. Besøkt 12. november 2023.
- ^ a b «Peace on earth op. 13». www.schoenberg.at. Besøkt 12. november 2023.
- ^ «Friede auf Erden op. 13». www.schoenberg.at. Besøkt 3. desember 2023.
- ^ a b Bruhn, Siglind (15. april 2015). Schönbergs Musik 1899-1914 im Spiegel des kulturellen Umbruchs: Von der Tondichtung zum Klangfarbenspiel (tysk). EDITION GORZ. ISBN 978-3-938095-20-1.
- ^ UNESCO-Kommission, Österreichische. «Arnold Schönberg Nachlass». Österreichische UNESCO-Kommission (tysk). Besøkt 3. desember 2023.