Fremtidsfullmakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fremtidsfullmakt er i norsk privatrett et alternativ til vanlig vergemål.[1] Ved å opprette en fremtidsfullmakt kan en person bestemme hvem som skal ivareta hans/hennes interesser dersom han/hun i fremtiden skulle bli ute av stand til å gjøre dette selv. Dersom personen som oppretter en fremtidsfullmakt («fullmaktsgiveren») ikke senere blir ute av stand til å ivareta sine egne interesser, kommer fremtidsfullmakten aldri til anvendelse.

Den norske vergemålsloven definerer begrepet slik:

«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»[2]

Fullmaktsgiver og fullmektig[rediger | rediger kilde]

Den som oppretter en fremtidsfullmakt benevnes fullmaktsgiver. Vergemålsloven § 79 første ledd bestemmer at "en fremtidsfullmakt​ kan opprettes av den som har fylt 18 år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning"[3].

Den personen som i fremtidsfullmakten blir utpekt til å handle på fullmaktsgivers vegne benevnes «fullmektig». Vergemålsloven § 79 andre ledd bestemmer at "den som utpekes som fullmektig, må på tidspunktet fullmakten trer i kraft, ha fylt 18 år og ikke være satt under vergemål.​ En juridisk person kan ikke utpekes til fullmektig i en fremtidsfullmakt[3]. Det er anledning til å utnevne alternative fullmektiger[3] i en prioritetsrekkefølge. Det vil si at dersom fullmektig nr. 1 av en eller annen grunn skulle bli forhindret fra å opptre som fullmektig, kan fullmektig nr. 2 tre inn. Det kan også tenkes tilfeller hvor en ønsker å utnevne en fullmektig til å handle for seg på ett område, og en annen fullmektig til å ta seg av andre områder[4].

Formkrav[rediger | rediger kilde]

Det stilles formkrav til opprettelsen av en fremtidsfullmakt. Formkravene skal sikre at det faktisk er fullmaktsgivers vilje at én, eller flere personer skal kunne handle på hans/hennes vegne på nærmere bestemte områder i fremtiden. Formkravene kan bidra til å forhindre misbruk av ordningen.

En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig, med to vitner som fullmaktsgiver har godtatt. Vitnene skal være til stede sammen, og det er et krav at vitnene vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede skal fullmaktsgiver skrive under, eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter personens ønske.[5]

Vitnene må ha fylt 18 år, og ha evne til å forstå betydningen av underskriften sin. Vitnene kan ikke være inhabile etter loven; Vergemålsloven bestemmer at fullmektigen/e selv ikke kan være vitne/r, og det samme gjelder for fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn jf vergemålsloven § 81 andre ledd.[5] Nevnte personer vil være inhabile til å være vitner.

Innholdet i en fremtidsfullmakt[rediger | rediger kilde]

Det skal gå klart frem av fremtidsfullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren, på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten[6].

I fremtidsfullmakten bestemmer fullmaktsgiver hvilke interesser fullmektigen/e i fremtiden skal ivareta på hans/hennes vegne - for det tilfellet at det skulle bli aktuelt.

Fremtidsfullmakten kan omfatte ivaretakelse av økonomiske og personlige forhold, og den kan begrenses til å gjelde bestemte områder[6]. Det innebærer at fremtidsfullmakten kan utformes generelt, og/eller spesifikt til å gjelde nærmere bestemte disposisjoner. I fremtidsfullmakten kan det legges føringer for hvordan økonomiske interesser skal ivaretas. I en fremtidsfullmakt kan det også legges føringer for viktige beslutninger som skal tas på fullmaktsgiver sine vegne i personlige forhold. Nærmere bestemte disposisjoner kan for eksempel være salg av en fast eiendom (hytte, bolig, tomt), salg av et bestemt løsøre (båt, bil), utdeling av gaver, styring av daglig økonomi, betaling av regninger, representasjon overfor det offentlige i sammenheng med søknader om ytelser og tjenester.

Det er visse disposisjoner som ikke kan omfattes av en fremtidsfullmakt; "Kompetansen til å stemme ved valg,​ inngå ekteskap,​ erkjenne farskap,​ samtykke til donasjon av organer,​ opprette eller tilbakekalle testament​ eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov"[6].

En fremtidsfullmakt er gjenkallelig[4]. Det vil si at fullmaktsgiveren har anledning til å kalle fremtidsfullmakten tilbake hvis hen skulle ønske det. Det kan tenkes aktuelt hvor man ønsker å endre på innholdet, ønsker å gjøre endringer i hvem som skal være fullmektig, eller ikke ønsker å ha en fremtidsfullmakt likevel. En forutsetning for at fullmaktsgiver kan kalle fremtidsfullmakten tilbake, er at hen er i stand til å avgi en bindende disposisjon om tilbakekall av fremtidsfullmakten.[7]

Rettskilder[rediger | rediger kilde]

Adgangen til å opprette en fremtidsfullmakt ble lovfestet i Norge ved lov av 26. mars 2010 nr. 9 (vergemålsloven). Loven trådte i kraft fra 1. juli 2013. Bestemmelsene som regulerer fremtidsfullmakt er å finne i vergemålsloven kapittel 10, paragrafene 78 til 93[2]. Sentrale forarbeider til loven er i NOU 2004: 16[8], og Ot.prp.nr 110 (2008-2009).[9]

Høyesterett behandlet i 2019 spørsmålet om det å kreve skifte av et uskiftet bo kan omfattes av en fremtidsfullmakt. I den samme saken omfattet Høyesteretts kjennelse også spørsmål knyttet til fullmektigens habilitet.[10]

Forskning om fremtidsfullmakter[rediger | rediger kilde]

Høyskolen i Innlandet og Universitetet i Bergen gjennomførte på oppdrag fra Statens Sivilrettsforvaltning et forskningsprosjekt hvor det ble gjort en kartlegging og utredning av ordningen med fremtidsfullmakter.[11] Forskningsprosjektet resulterte i en rapport til Statens Sivilrettsforvaltning av 16. august 2019.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hva er en fremtidsfullmakt? - Vergemålsportalen». www.vergemal.no. Arkivert fra originalen 12. august 2020. Besøkt 6. mars 2020. 
  2. ^ a b «Lov om vergemål (vergemålsloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 6. mars 2020. 
  3. ^ a b c «Lov om vergemål (vergemålsloven) - Kapittel 10. Fremtidsfullmakter mv. - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 25. oktober 2020. 
  4. ^ a b «NOU 2004: 16». Besøkt 8. november 2020. 
  5. ^ a b «Lov om vergemål (vergemålsloven) - Kapittel 10. Fremtidsfullmakter mv. - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 25. oktober 2020. 
  6. ^ a b c «Lov om vergemål (vergemålsloven) - Kapittel 10. Fremtidsfullmakter mv. - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 25. oktober 2020. 
  7. ^ «NOU 2004: 16». lovdata.no. Besøkt 8. november 2020. 
  8. ^ politidepartementet, Justis-og (17. september 2004). «NOU 2004: 16». 012001-020034 (norsk). Besøkt 25. oktober 2020. 
  9. ^ politidepartementet, Justis-og (4. september 2009). «Ot.prp. nr. 110 (2008-2009)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 25. oktober 2020. 
  10. ^ «Norges Høyesterett - Kjennelse: HR-2019-1758-A - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 25. oktober 2020. 
  11. ^ a b «Kartlegging og utredning av ordningen med fremtidsfullmakter : Rapport til Statens Sivilrettsforvaltning 16. august 2019 - Vergemålsportalen». www.vergemal.no. Arkivert fra originalen 24. oktober 2020. Besøkt 25. oktober 2020.