Francois Quesnay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Francois Quesnay
François Quesnay.jpg
Født4. juni 1694
Méré
Død16. desember 1774 (80 år)
Frankrike
Beskjeftigelse Filosof, samfunnsøkonom, lege, Encyclopédistes, kirurg
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Royal Society, Det franske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Fellow of the Royal Society (1752)

François Quesnay (født 4. juni 1694, død 16. desember 1774) var fransk økonom og leder for den franske fysiokratiske skole.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Quesnay ble født i Merey, nær Paris, og var sønn av en advokat. Han begynte som kirurgisk lærling som i en alder av 16 og dro snart til Paris for å studere medisin. Etter studiene slo han seg ned i Mantes. I 1737 ble han utpekt som sekretær for det kirurgiske akademi. I 1744 avla han eksamen i medisin og ble en utpekt som en av legene til den franske kongen, Louis XV, og ble plassert i slottet i Versailles.

Quesnay var godt likt av kong Louis XV, som fikk han adlet.[trenger referanse] Som våpenskjold fikk Quesnay tre stemorsblomster (pensée på fransk, som også betyr tanke) og mottoet Propter excogitalionem mentis, fordi kongen likte å kalle ham sin tenker.[trenger referanse]

Quesnay viet seg nå til økonomiske studier. Rundt 1750 kom han i kontakt med Jean C. M. V. de Gournay (1712–1759), som også så nærmere på det økonomiske feltet, og rundt disse to menn utviklet det seg gradvis en filosofisk gruppe av økonomer som kalte seg fysiokratene.

Adam Smith ble under sitt opphold i Frankrike (1764]–1766) med hertugen av Buccleuch (som han var privatlærer for), kjent med Quesnay og hans tilhengere og de ble en stor inspirasjon for Smith i hans arbeid med boken Wealth of Nations.[trenger referanse]

Den fysiokratiske lære[rediger | rediger kilde]

Tableau economique, 1965

Fysiokratene forsøkte å konstruere en formalisert fremstilling av økonomiske ideer. Fysiokratiet var polemisk rettet mot merkantilismens påståtte kunstighet. «Hvis bare økonomien ble frigjort fra statsreguleringer, ville det oppstå naturlig orden».[trenger referanse] Fysiokratene mente kilden til rikdom ikke lå i handelen, men i produksjonen. Men det var bare jordbrukets produksjon som skapte et økonomisk overskudd.

Fysiokratene betraktet industrien som steril fordi den ikke kunne produsere et fysisk overskudd slik jordbruket gjorde, men bare bearbeide råvarene.[trenger referanse]

Tableau Economique[rediger | rediger kilde]

François Quesnay konstruerte en makroøkonomisk modell, Tableau Economique. Modellen består av tre sektorer eller samfunnsklasser:

  • Jordeiere – føydalaristokratiet
  • Håndverk/industri – den «sterile» klassen
  • Bøndene – den «produktive» klassen

Quesnays modell illustrerer at de to produksjonssektorene er teknologisk avhengige av hverandre. Output (produksjonen) fra hver sektor, utgjør et nødvendig input (innsatsfaktor) i den andre. Og at allokering av input- og outputfaktorer forutsetter en kontinuerlig sirkulasjon av penger og at alle inntekter brukes fullt ut. En evt. opphopning av penger i et av leddene vil føre til ubalanse mellom sektorene og fremtre som «overproduksjonskrise» på grunn av etterspørselssvikt.

For å øke produksjonen forslo fysiokratene å omgjøre jordbruket fra ineffektive småbruk til effektive storbruk. De ønsket at staten skulle holde seg utenfor (laissez-faire) og at det skulle være fri konkurranse.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hermann Korte: Einführung in die Geschichte der Soziologie (= Einführungskurs Soziologie. Band 2). 8., überarbeitete Auflage. VS Verlag für Sozialwissenschaften, Wiesbaden 2006, ISBN 978-3-531-14774-1.
  • Reinhard Blomert: Der Doktor der Nation. I: Der Tagesspiegel. Nr. 20108, 7. Dezember 2008.
  • Hansgeorg Köster: Die Kreislauftheorie von François Quesnay und Wassily W. Leontief. Dissertation. Universität Erlangen 1982.
  • Gianni Vaggi: The economics of François Quesnay. Duke University Press, Durham 1987, ISBN 0-8223-0757-X (englisch).
  • Peter D. Groenewegen: Die Bedeutung der „philosophie rurale“ als ein physiokratischer Text. Wirtschaft und Finanzen, Düsseldorf 2002, ISBN 3-87881-175-6.
  • Anja Eckstein u. a.; Bernd O. Weitz (utg.): Bedeutende Ökonomen. Oldenbourg, München 2008, ISBN 978-3-486-58222-2.
  • Hans Immler: Natur in der ökomischen Theorie. Teil 1: Vorklassik – Klassik – Marx. Teil 2: Physiokratie – Herrschaft der Natur. Westdeutscher Verlag, Opladen 1985, ISBN 3-531-11715-7.