Francisco de Ávila

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francisco de Ávila
Født1573[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død1647[1][4][2][3]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseKrønikeskriver, Abridgement Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidad Nacional Mayor de San Marcos
NasjonalitetVisekongedømmet Peru

Francisco de Avila (født i 1573 i Cuzco, død i 1647 i Lima) var en søramerikansk katolsk prest og tidlig utforsker av indianske skikker og tradisjoner, blant annet blant Quechuafolket.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble overgitt av sine foreldre, og fikk som stedforeldre Cristóbal Ródríguez og hans hustru Beatriz Ávila.

Francisco de Ávilas studieløp begynte ved jesuittenes kollegium i Cuzco og fortsatte ved det dominikanerledede Real y Pontificia Universidad de San Marcos i Lima (1592). Han ble presteviet i 1596 kirken San Francisco i Lima, og tok bakkalaureat i teologi året etter. Han tok også lisensiatsgrad (1600) og så doktorgrad i teologi.

Han var kapellan eller sokneprest i provinsen Huarochiri i Peru, senere i Huánuco, og til slutt kannik ved kirken i La Plata (det senere Sucre) i Bolivia. Han var en av de mest aktive utforskere av indianske riter og skikker på sin tid. Han bygde opp sin kompetanse innen inkakultur og annen insinansk kultur ved studiet rundt Atahualpa og hans død. Denne indianske leder var sentral, som både videreformidler og initiator av en rekke skikker som ble betraktet som uforenlige med kristen tro.

I 1608 skrev han verket

Tratado y relación de los errores, falsos dioses y otras supersticiones y ritos diabolicos en que vivian antiguamente los indios de las provincias de Huaracheri, Mama y Chaclla y hoy tambieén viven enguañados con gran perdicion du sus almas[5],

hvorav man såvidt vites bare har fått overlevert til moderne tid de første seks kapitler).

I 1611 skrev fader Avila en rapport om indianerne i Huánuco i det østlige Peru, og dets upubliserte manuskript er blitt bevart. Begge verker inneholder også at forsvar for ødeleggelsen av de hedenske fatisjer og andre kultobjekter som ble foretatt av blant annet Pablo José Arriaga.

Verker[rediger | rediger kilde]

Verksamlinger:

  • Francisco de Avila. — Baessler-Archiv, Band XIX, Berlin 1936
  • Francisco de Avila. — Las Ciencias, año III, núm. 1, Madrid 1936

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Unbekannte Schätze spanischer Archive. — Forschungen und Fortschritte, 12. Jahrg., Nr.3, Berlin 1936
  • Tesoros desconocidos de los archivos españoles. — Investigación y Progreso, año X, núm. 2, Madrid 1936
  • Zwei Gebetsformeln aus präkolumbischer Zeit. — Forschungen und Fortschritte, 12. Jahrg., Nr. 17, Berlin 1936
  • Dos plegarias del tiempo precolombino. — Investigación y Progreso, año X, núm. 7/8, Madrid, 1936
  • Die Mythen von Huarochiri. — Anthropos, Band XXXIII, 1938
  • El manuscrito quichua inédito de Francisco de Avila. — Actas del XXVII Congreso Internacional de Americanistas México 1939, T. 1
  • Ritos desconocidos de Huarochiri. — Actas y Memorias de la Sociedad Española de Antropología, Etnografía y Prehistoria, T. XXIII, Madrid 1948
  • Die Erotik in den Mythen von Huarochiri. Jahrbuch des Linden-Museums 1951. Heidelberg, 1951
  • Ante una nueva edición del manuscrito quechua de Francisco de Avila. — Letras. Órgano de la Facultad de Letras, Primer semestre 1953, Lima.
  • El motivo explanatorio en los mitos de Huarochirí. — Revista de Antropología, T.II, Sao Paulo 1954
  • Mehrfaltige Götter in den Mythen von Huarochiri. — Ethnologica, Neue Folge, Band 2, Köln, 1960
  • Zur Symbolik der Farbe in Mythen des alten Peru. — Der Mensch und die Künste (Festschrift Heinrich Lützeler), Düsseldorf 1962
  • 1988 Het boek van Huarochirí. Mythen en riten van het oude Peru zoals opgetekend in de zestiende eeuw voor Francisco de Avila, bestrijder van afgoderij. Amsterdam: Meulenhoff.
  • Arguedas, José Maria, og Pierre Duviols, 1966, Dioses y hombres de Huarochirí. Narración quechua recogida por Francisco de Avila [1598?]. Lima: IEP y Museo Nacional. [Переиздано 1975] México: Siglo XXI.
  • Galante, Hipólito, 1942: Francisco de Avila de priscorum Huaruchiriensium origine et institutis…. Madrid, Instituto Gonzalo Fernández de Oviedo.
  • Salomon, Frank, and George Urioste, 1991: The Huarochirí Manuscript, a Testament of Ancient and Colonial Andean Religion. Austin: university of Texas Press.
  • Szeminski, Jan, 1985: Bogowie i ludzie z Huarochirí. Krakow — Wroclaw: Wydawnictwo Literackie.
  • Taylor, Gérald, 1980: Rites et traditions de Huarochirí: Manuscrit Quechua du début du 17e siècle. Paris: Editions l’Harmattan. Série Ethnolinguistique Amérindienne.
  • Taylor, Gérald, med Antonio Acosta. 1987: Ritos y tradiciones de Huarochirí del siglo XVII. Lima: IEP and Instituto Francés de Estudios Andinos. Historia Andina, no. 12.
  • Trimborn, Hermann, 1939: Francisco de Avila: Dämonen und Zauber im Inkareich. Leipzig: K.F. Koehler Verlag. Quellen und Forschungen zur Geschichte der Geographie und Völkerkunde, Band 4.
  • Hermann Trimborn og Antje Kelm, eds. & trans. 1967. Francisco de Avila. 1967. Berlin: Ibero¬Amerikanisches Institut / Mann Verlag. Quellenwerke zur Alten Geschichte Amerikas Aufgezeichnet in den Sprachen der Eingeborenen, Band VIII.
  • Urioste, George, 1983: Hijos de Pariya Qaqa: La tradición oral de Waru Chiri (mitología, ritual, y costumbres). Syracuse: Maxwell School of Citizenship and Public Affairs, Syracuse university. 2 vols. Foreign and Comparative Studies, Latin American Series, no. 6.
  • Alberto Tauro del Pino. Enciclopedia Ilustrada del Perú. Lima: PEISA, 2001.
  • Dioses y Hombres de Huarochirí- Traducción de José María Arguedas. Lima: Universidad Antonio Ruiz de Montoya, 2009

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Francisco de Avila, BNF-ID 12726443w[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b CONOR.SI, oppført som Francisco de Avila, CONOR.SI-ID 26751331, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vx2rb7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, SELIBR 255493, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ En oversettelse til engelsk av den bevarte del av verket heter Errors, False Gods, and Other Superstitions of the Indians of the Provinces of Huarochiri, Mama, and Chaclla