Frances Perkins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frances Perkins
Fcperkins.jpg
Født10. april 1882
Boston
Død14. mai 1965 (83 år)
New York
Utdannet ved Mount Holyoke College, Columbia University, Wharton School
Beskjeftigelse Politiker, sosiolog, factory inspector
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA
Utmerkelser National Women's Hall of Fame (1982), Labor Hall of Honor (1989)

Frances Coralie Perkins (født Fanny Coralie Perkins, født 10. april 1880 i Boston i Massachusetts,[1] død 14. mai 1965 i New York City i New York) var USAs arbeidsminister fra 1933 til 1945. Hun var den første kvinnelige amerikanske minister og var sammen med innenriksminister Harold Ickes den eneste som var minister i hele Franklin D. Roosevelts regjeringstid. Frances Perkins blir sett på som kvinnen bak New Deal.[2]

Bakgrunn og karriere[rediger | rediger kilde]

Frances Perkins ble født i Boston i Massachusetts som datter av Susan Bean Perkins og Frederick W. Perkins, som eide en papirforretning. Begge stammet fra Maine[3] Hun tilbrakte mye av barndommen i Worcester (Massachusetts) og gikk på high school der. I 1902 gikk hun ut av Mount Holyoke College i Hampshire i Massachusetts med en bachelorgrad i kjemi og fysikk.[4] Deretter hadde hun ulike lærerjobber før hun i 1910 fullførte mastergrad i statsvitenskap ved Columbia University. Samme år ble hun kjent som leder av New York Consumers League og arbeidet energisk for bedre arbeidstider og -betingelser. En avgjørende begivenhet i hennes liv var brannen i Triangle Shirtwaist Factory i 1911, hvor mange omkom fordi utgangene var sperret.

I 1913 giftet hun seg med Paul Caldwell Wilson, men hun beholdt sitt pikenavn. Hun hadde flere stillinger i ledelsen av Staten New York før hun i 1918 fikk tilbud om å bli det første kvinnelige medlem av New York State Industrial Commission. Dette ble hun leder av i 1926. Da Roosevelt ble guvernør i Staten New York i 1929, utpekte han henne til state industrial commissioner. Her gjorde hun en så god jobb at hun ble med i hans regjering som arbeidsminister da han i 1933 ble president. I 1934 ble hun formann for presidentens komite for økonomisk sikkerhet. Dermed ble hun involvert i alle aspekter ved innføringen av Social Security Act i 1935. Hun formulerte også lovgivningen vedrørende New Deal, blant annet om minstelønn.

Etter at hun hadde vært arbeidsminister ble hun i 1945 bedt av president Harry Truman om å bli med i United States Civil Service Commission. Der var hun med til 1952, da hennes mann døde og hun trakk seg tilbake fra offentlig tjeneste. Siden var hun aktiv som lærer ved Cornell University til sin død i 1965 i en alder av 85.

Hun ga ut boka The Roosevelt I Knew. Den er en biografi om hennes tid i regjeringen. Bygningen som i dag er hovedkvarter for arbeidsdepartementet i USA er oppkalt etter henne.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Downey, Kirstin. The Woman Behind the New Deal: The Life of Frances Perkins, FDR's Secretary of Labor and His Moral Conscience. New York: Nan A. Talese/Doubleday, 2009. ISBN 0-385-51365-8.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 1880 U.S. Census. Noen referanser sier 1882
  2. ^ The Tennessean, Arts & Entertainment, 8 March 2009, "The Woman Behind the New Deal" (Kirstin Downey).  Perkins ... not only had to do more than her male counterparts to prove herself, but she had to do it while dealing with rough-and-tumble labor leaders, a husband in and out of mental institutions, condescending bureaucrats and some Congress members hell-bent on impeaching her. p. 11.
  3. ^ 1880 Census
  4. ^ Frances Perkins Collection. Mount Holyoke College Archives

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Frances Perkins – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata