Hopp til innhold

Frances Perkins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frances Perkins
FødtFannie Coralie Perkins
10. apr. 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Boston[5][1][6][7]
Død14. mai 1965[5][1][6][4]Rediger på Wikidata (85 år)
New York[5][1][6][7]
BeskjeftigelsePolitiker, sosiolog, factory inspector, skribent, sosionom, funksjonær, stemmerettsforkjemper Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedColumbia University (–1910) (akademisk grad: Master of Arts, studieretning: socioeconomics)[5][8]
Wharton School[5][8]
Mount Holyoke College (–1902)[5][8][9]
FarFrederick William Perkins[10]
PartiDet demokratiske parti[5]
NasjonalitetUSA[8]
GravlagtNewcastle[1][6]
UtmerkelserNational Women's Hall of Fame (1982)[11]
Labor Hall of Honor (1989)[12][13]
Æresdoktor ved Brandeis-universitetet
Elizabeth Blackwell Award (1962)[14]

Frances Coralie Perkins (født Fanny Coralie Perkins 10. april 1880 i Boston i Massachusetts,[15] død 14. mai 1965 i New York City i New York) var USAs arbeidsminister fra 1933 til 1945. Hun var den første kvinnelige amerikanske minister og var sammen med innenriksminister Harold Ickes den eneste som var minister i hele Franklin D. Roosevelts regjeringstid. Frances Perkins blir sett på som kvinnen bak New Deal.[16]

Bakgrunn og karriere

[rediger | rediger kilde]

Frances Perkins ble født i Boston i Massachusetts som datter av Susan Bean Perkins og Frederick W. Perkins, som eide en papirforretning. Begge stammet fra Maine[17] Hun tilbrakte mye av barndommen i Worcester (Massachusetts) og gikk på high school der. I 1902 gikk hun ut av Mount Holyoke College i Hampshire i Massachusetts med en bachelorgrad i kjemi og fysikk.[18] Deretter hadde hun ulike lærerjobber før hun i 1910 fullførte mastergrad i statsvitenskap ved Columbia University. Samme år ble hun kjent som leder av New York Consumers League og arbeidet energisk for bedre arbeidstider og -betingelser. En avgjørende begivenhet i hennes liv var brannen i Triangle Shirtwaist Factory i 1911, hvor mange omkom fordi utgangene var sperret.

I 1913 giftet hun seg med Paul Caldwell Wilson, men hun beholdt sitt pikenavn. Hun hadde flere stillinger i ledelsen av Staten New York før hun i 1918 fikk tilbud om å bli det første kvinnelige medlem av New York State Industrial Commission. Dette ble hun leder av i 1926. Da Roosevelt ble guvernør i Staten New York i 1929, utpekte han henne til state industrial commissioner. Her gjorde hun en så god jobb at hun ble med i hans regjering som arbeidsminister da han i 1933 ble president. I 1934 ble hun formann for presidentens komite for økonomisk sikkerhet. Dermed ble hun involvert i alle aspekter ved innføringen av Social Security Act i 1935. Hun formulerte også lovgivningen vedrørende New Deal, blant annet om minstelønn.

Etter at hun hadde vært arbeidsminister ble hun i 1945 bedt av president Harry Truman om å bli med i United States Civil Service Commission. Der var hun med til 1952, da hennes mann døde og hun trakk seg tilbake fra offentlig tjeneste. Siden var hun aktiv som lærer ved Cornell University til sin død i 1965 i en alder av 85.

Hun ga ut boka The Roosevelt I Knew. Den er en biografi om hennes tid i regjeringen. Bygningen som i dag er hovedkvarter for arbeidsdepartementet i USA er oppkalt etter henne.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e National Park Service, «Frances Perkins», sist oppdatert 22. mars 2021, besøkt 15. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Eleanor Roosevelt Papers Project, oppført som Frances Perkins (1880-1965), erpapers.columbian.gwu.edu, besøkt 15. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, images.findagrave.com, type referanse gravminne, gjelder del 1880, besøkt 15. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b American National Biography Online, American National Biography-ID 0600513, besøkt 15. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frances-Perkins, besøkt 15. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Find a Grave, Find a Grave-ID 9318940, besøkt 15. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 17930245t, besøkt 15. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xm951b, besøkt 15. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ asteria.fivecolleges.edu, besøkt 7. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Frances Perkins»[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Arbeidsdepartementet, «Hall of Honor Inductees», besøkt 15. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.dol.gov, besøkt 15. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.hws.edu[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ 1880 U.S. Census. Noen referanser sier 1882
  16. ^ The Tennessean, Arts & Entertainment, 8 March 2009, "The Woman Behind the New Deal" (Kirstin Downey).  Perkins ... not only had to do more than her male counterparts to prove herself, but she had to do it while dealing with rough-and-tumble labor leaders, a husband in and out of mental institutions, condescending bureaucrats and some Congress members hell-bent on impeaching her. p. 11.
  17. ^ 1880 Census
  18. ^ «Frances Perkins Collection. Mount Holyoke College Archives». Arkivert fra originalen 4. mars 2011. Besøkt 12. mars 2017. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Downey, Kirstin. The Woman Behind the New Deal: The Life of Frances Perkins, FDR's Secretary of Labor and His Moral Conscience. New York: Nan A. Talese/Doubleday, 2009. ISBN 0-385-51365-8.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]