Foxtrot
Foxtrot (skapt 1914 i New York) er en dans i saktere 4/4 takt, først kjent gjennom den amerikanske vaudeville-danseren Harry Fox (f. 1882). For å kompensere for manglende kompetanse innen two-step, fant han opp to ekstra trot (steg) slik at man, innenfor 4/4-takten fikk en sakte-sakte-kvikk-kvikk sekvens. Med danse-ensemblet «Dolly Sisters» utførte Fox sine trot til ragtime-musikk, på The New York Theater's Jardin de Danse, og inspirerte umiddelbart danseparet Vernon Castle og Irene Castle. Det er også hevdet at Castle var tidligere ute (1912) i sin «Bunny-hug» dans til James Reese Europes versjon av W. C. Handys Memphis blues.
I løpet av 1915 var dansen blitt meget populær, om enn i en mindre slitsom variant der de to sakte-sakte var omgjort til en enhetlig glidende bevegelse. Danseren skal i den opprinnelige slowfox bevare en stødig takt, samtidig som orkesteret beveger seg i en behersket, dog synkopert form, som i jazz. En rolig (til tider gående) «travelling» foxtrot var mulig der det var plass, men populariteten og fulle dansesaler nødvendig-gjorde en «on-the-spot» variant, også kalt «social» dansing. Videreføringer av foxtrot er «Peabody», «Quickstep» og «Roseland foxtrot». Den nye «Rock around the clock» (1954) av Bill Haley ble ofte tildanset av rasktgående foxtrot, og er således en av de mest populære låtene for denne typen dans.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- om opphavet til dansen
- ballroomcountry om dansen
