Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis
Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis er en roman av den norske forfatteren Sigrid Undset, utgitt av H. Aschehoug & Co i 1909, men skrevet i sagastil og lagt til sagatiden da Håkon jarl og Olav Tryggvason lå i strid.
Handlingen foregår for det meste Oslo-dalen, før Oslo var blitt noen kaupang;[1] Oslo kalles «Åsloarbygden».[2] Det som i dag er Vøyen på Sagene, het på 900-tallet Vadvin (vad- = vadested; -vin = eng). På gården Vadvin - kanskje der Vøienvollen gård ligger i Maridalsveien i dag[3] - bor storbonden Gunnar på Vadvin med sin rådskone Æsa og tenåringsdatteren, Vigdis på Vadin. En tåket kveld legger et islandsk handelsskip til i Frysja, og skipets eiere - Vetrlide og hans søstersønn Ljot - tar seg opp til Vadvin og får husly.[4]
Vigdis på Vadin er halvveis kommet til forståelse med nabosønnen, Kåre på Grefsin, og blir glad da han kommer hjem fra besøk i Trondheim og kan berette derfra; Håkon jarl er nettopp blitt drept av trellen Kark.[5] Men Viga-Ljot er opptatt av å få Vigdis med seg hjem som sin kone; hun nøler med å dra så langt bort fra sin far, og enda mer da hun oppdager hvor hissig Ljot er. Han blir sjalu på Kåre fra Grefsin, og hører også på rykter en sauegjeter har satt ut om Vigdis. Da bryter hun med ham, og fra da av går alt fra galt til verre enn verst.
Kort etter utgivelsen skrev Stavanger Aftenblad blant annet «Det er endelig gaaet op for folk, at denne bog af den unge forfatterinde ikke blot er en af de interessanteste nye bøger iaar rent kunstnerisk set, men at den ogsaa er en usædvanlig fængslende fortælling.»[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Undset, Sigrid (1995). Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis. [Oslo]: Den norske bokklubben. ISBN 8252529267.