Hopp til innhold

Forsvarsløftet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forsvarsløftet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 er en politisk avtale om investeringer i Norges forsvar, enstemmig vedtatt av Stortinget 11. juni 2024.[1] Den ble fremmet i statsråd av Jonas Gahr Støres regjering 5. april 2024 og lagt frem som proposisjon til Stortinget nr. 87 S (2023–2024).[2] Den ble behandlet i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, som avga sin innstilling 4. juni 2024.[3]

Regjeringens forslag bygget på forsvarssjefens fagmilitære råd samt NOU 2023: 14 fra Forsvarskommisjonen av 2021.

I regjeringens forslag ble det lagt opp til en helhetlig videreutvikling av Norges forsvarsevne og forsvarssektoren, herunder en betydelig styrking av Forsvaret. Regjeringen ville først prioritere å utbedre svakheter i gjeldende struktur for å tilrettelegge for videre vekst. Samtidig ville en prioritere satsning innenfor fire hovedområder; fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet, økt kapasitet i Hæren og Heimevernet, og økt evne til situasjonsforståelse. Regjeringen la til grunn en forpliktende økonomisk opptrapping over en tolvårsperiode.

Stortinget besluttet blant annet Forsvarets fremtidige styrkestruktur, utbedring av svakhetene i det gjeldende forsvaret og deretter investeringer i nye kapasiteter, herunder fem nye fregatter, seks nye undervannsbåter og styrket luftvern. Det ble besluttet å anskaffe to langtrekkende luftvern for å kunne beskytte det sentrale østlandsområdet mot ballistiske missiler. Videre vedtok Stortinget å øke antall vernepliktige som skal i førstegangstjeneste og antall ansatte og reservister. Det ble vedtatt å utvide Hæren til tre brigader, og flere styrker i Heimevernet. Stortinget vedtok også å innføre en ny ordning der regjeringen årlig rapporterer til Stortinget (i en årlig stortingsmelding i vårsesjonen) om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]