Forsvarsløftet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036
Forsvarsløftet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 er en politisk avtale om investeringer i Norges forsvar, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget 11. juni 2024.[1] Den ble fremmet i statsråd av Jonas Gahr Støres regjering 5. april 2024 som proposisjon til Stortinget nr. 87 S (2023–2024).[2] Den ble behandlet i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, som avgav sin innstilling 4. juni 2024.[3]
Planen bygger på faglig grunnlag, herunder forsvarssjefens fagmilitære råd (2023), samt NOU 2023: 14 fra Forsvarskommisjonen av 2021.[4]
Innhold og satsingsområder
[rediger | rediger kilde]I proposisjonen ble det lagt opp til en helhetlig videreutvikling av forsvarssektoren, med særlig fokus på:[2][5]
- utbedring av strukturelle svakheter i dagens forsvar som forberedelse for videre vekst,
- fornyelse av Sjøforsvaret (fem nye fregatter med opsjon på én til, samt standardiserte fartøy),
- styrking av luftvern,
- økt kapasitet i Hæren og Heimevernet,
- forbedret evne til situasjonsforståelse.
Stortinget vedtok blant annet:
- anskaffelse av fem nye fregatter (med opsjon på én til) og inntil 28 nye standardiserte fartøy,[6]
- anskaffelse av fem nye undervannsbåter (opsjon på én til),[5]
- økt antall NASAMS-batterier og langtrekkende luftvern for å beskytte Østlandet mot ballistiske missiler,[3]
- utvidelse av førstegangstjenesten, økt antall ansatte og reservister,[5]
- opprettelse av tre brigader i Hæren og styrking av Heimevernet,[5]
- at regjeringen årlig rapporterer til Stortinget om status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføringen av langtidsplanen (i en vårsessjonsmelding).[7]
Økonomisk ramme og rammeverk
[rediger | rediger kilde]Regjeringens forslag la til grunn en total økonomisk opptrapping over tolv år, fra omkring 1 024 milliarder til cirka 1 624 milliarder 2025-kroner (økning på ~600 milliarder).[3] Dette ble fulgt opp i rapporteringsmeldingen (Meld. St. 33, 2025).[7]
Oppfølging og risiko
[rediger | rediger kilde]I Meld. St. 33 (2024–2025) evalueres gjennomføringen: planens historiske omfang, strategisk betydning, oppfølgingstro og risikobilder.[7] Noen fagpersoner har pekt på usikkerhet knyttet til balansen mellom investeringer og drift, og hvorvidt de økonomiske forutsetningene er tilstrekkelig presist beskrevet for å sikre gjennomførbarhet.[8]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Voteringsoversikt – vedtak om langtidsplan». Stortinget (på norsk). Besøkt 20. august 2025.
- 1 2 «Prop. 87 S (2023–2024)». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 20. august 2025.
- 1 2 3 «Innst. 426 S (2023–2024)». Stortinget (på norsk). Besøkt 20. august 2025.
- ↑ «NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen av 2021» (PDF). DFØ / Kudos (på norsk). Besøkt 20. august 2025.
- 1 2 3 4 «Langtidsplanen – sammendrag». Stortinget (på norsk). Besøkt 20. august 2025.
- ↑ «Sammendrag av komitéens forslag – Innst. 426 S (2023–2024)». Stortinget (på norsk). Besøkt 20. august 2025.
- 1 2 3 «Meld. St. 33 (2024–2025)». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 20. august 2025.
- ↑ «Usikkerheter og risiko i den nye langtidsplanen». Stratagem (på norsk). Besøkt 20. august 2025.