Forsvarets våpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forsvarets heraldiske våpen er et heraldisk kjennetegn benyttet av det norske Forsvaret som felles symbol for alle våpenarter og avdelinger. Det består av riksvåpenet med to oppadpekende (opprette), korslagte (krysslagte) sverd i gull bak skjoldet.[1]

Norges hær, sjøforsvar og luftforsvar har egne kjennetegn. Innenfor disse forsvarsgrenene har de enkelte avdelingene sine egne kjennetegn; se avdelingsmerker.

Forsvarets blasonering: Norges riksvåpen, i rødt, opprett gull løve med gull krone og gull skjeftet sølv øks i framlabbene, og med krone over skjoldet, lagt på to krysslagte gull oppadvendte sverd.

Merkets innhold og beskrivelse: Riksvåpenet identifiserer vår nasjon. Kronen over skjoldet er et allment symbol for statlig myndighet, og løven i våpenet var opprinnelig Kongens personlige kjennetegn som han førte på sin stridsutrustning. Bruken av nasjonalsymbolet identifiserer derfor ikke bare vårt land, men også Forsvarets tilknytting til sin øverste krigsherre.

Sverd er et gammelt symbol for militær virksomhet, og to sverd gir uttrykk for Forsvarets mangfoldighet.

Kombinasjonen sverd og skjold fremstår som et visuelt uttrykk for Forsvarets grunnleggende prinsipper; angrep og forsvar. Sverdet er det offensive element, skjoldet er symbol for det defensive, beskyttende.

Forsvaret er landets største bruker av heraldikk[2] og har derfor en rekke rettningslinjer for utforming av heraldikk.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Østby, Claus Andreas (10. juni 2022). «Noe som ble skapt i den mørke middelalder er fortsatt styrende for grafisk formspråk i Forsvaret i moderne tid». forsvaretsforum.no. 
  2. ^ Claus Andreas Østby (10. juni 2023). «Heraldikken - vår immaterielle kulturarv». forsvaretsforum.no. 
  3. ^ «Heraldikk». Forsvaret (norsk nynorsk).