Forskrift om miljøvern og sikkerhet i Antarktis
Forskrift om miljøvern og sikkerhet i Antarktis | |||
---|---|---|---|
Type | Forskrift | ||
Virkeområde | Norge | ||
Myndighet | Klima- og miljødepartementet | ||
Vedtatt | 26. april 2013 | ||
I kraft | 26. april 2013 | ||
Nettside | lovdata.no |
Forskrift om miljøvern og sikkerhet i Antarktis er en norsk forskrift som gjennomfører Norges forpliktelser etter miljøprotokollen til Antarktistraktaten.[1]
Forskriften ble fremmet av Miljøverndepartementet og fastsatt ved kongelig resolusjon 26. april 2013 med hjemmel i bilandsloven. Den trådte i kraft umiddelbart.
Forskriften har til formål å verne miljøet i Antarktis og dets avhengige og tilknyttede økosystemer, bevare Antarktis' egenverdi, herunder villmarkskarakter og estetiske verdier, og å opprettholde områdets verdi for vitenskapelig forskning. Forskriften har også som formål at all aktivitet i Antarktis som omfattes av forskriften skal gjennomføres på en sikker og selvforsynt måte.[2]
I realiteten styrket forskriften vernet av miljøet i Antarktis og innførte et skjerpet regelregime for ansvar ved miljøskader. Etter forskriften kan den som er ansvarlig for en aktivitet i Antarktis og forårsaker akutt forurensning, bli økonomisk ansvarlig. Den som skal drive aktivitet i Antarktis må i henhold til forskriften ha beredskapsplaner og forsikring som dekker dette.
Det følger av forskriften at de som vil reise til Antarktis, må sende en melding til Norsk Polarinstitutt senest ett år før planlagt avreise. Meldingen skal blant annet inneholde hvem som skal reise, aktivitetens formål og omfang, planer for opprydding og hvilke virkninger aktiviteten kan ha på miljøet i Antarktis. Videre må den som er ansvarlig for organisering av aktivitet i Antarktis stille garantier for utgifter og ha ordninger knyttet til søk og redning.[3]
Seileren Jarle Andhøy er domfelt[4] to ganger[5] for overtredelse av forskriften. Dette var første gang straffebestemmelsen ble anvendt.[6]
Forskriften kommer til anvendelse i hele Antarktis for norske statsborgere, norske juridiske personer, norske skip og luftfartøyer, utlendinger bosatt i Norge, utlendinger som deltar i eller er ansvarlig for aktivitet i Antarktis som er organisert i Norge eller som utgår fra Norge direkte til Antarktis. Videre gjelder den i Dronning Maud Land og på Peter I Øy for enhver som oppholder seg der eller er ansvarlig for aktivitet der.[7]