Forsøksrådet for skoleverket
Forsøksrådet (for skoleverket) ble opprettet ved lov 8. juli 1954. Hovedoppgavene var å bistå Kirke- og undervisningsdepartementet med råd, initiativ og tilsyn vedkommende forsøksvirksomheten i skolene.
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Rådet fikk sju (senere ni) medlemmer og en forsøksleder, oppnevnt av Kongen i statsråd for henholdsvis tre (fire) og fem år av gangen. Tre medlemmer dannet et arbeidsutvalg. Forsøkslederen kom etterhvert til å stå sentralt i reformarbeidet og styrte rådets kontor, som senere fikk egen kontorsjef. Sekretariatet ble etter hvert sterkt utbygd og hadde rundt 1980 ca. 50 heltidsansatte. Av disse var vel 30 skolekyndige spesialister.
Oppgaver[rediger | rediger kilde]
Fram til slutten av 1960-årene var Forsøksrådet i særlig grad opptatt av forsøk i tilknytning til den niårige grunnskolen (linjedelt ungdomsskole), jf. lov 10. april 1959 om folkeskolen og lov 13. juni 1969 om grunnskolen. Hertil kom reformer innen lærerutdanningen. Senere kom de andre skoleslagene – gymnas, yrkesskoler, videregående skoler og spesialskoler – sterkere med i forsøksvirksomheten. Rådet avga årlig melding til Stortinget (også publisert i «Norsk Skole»), og utga tidsskriftet «Forsøksnytt» 1970-1984, samt publikasjonene «Forsøk og reform» 1956-1979 og «Informasjon om forsøksarbeid» 1969-1984.
Avslutning[rediger | rediger kilde]
I juni 1982 vedtok Stortinget å oppheve forsøksloven. Det ble satt opp en avviklingsplan for Forsøksrådet, og det ble formelt nedlagt pr. 31. desember 1984 (det eksisterte et eget Avviklingssekretariat i 1985). Noen uavsluttede prosjekter ble overført til Grunnskolerådet og Rådet for videregående opplæring.
Arkiv[rediger | rediger kilde]
Arkivet etter Forsøksrådet for skoleverket finnes i Riksarkivet.