Fornemmelse for mord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fornemmelse for mord
Generell informasjon
SjangerKriminalmagasin
Prod.landNorsk
Introduksjonsår2002
Lengde50 min. (per episode)
SpråkNorsk
Foran kamera
ProgramlederPer Asle Rustad
Sending
Periode5. okt. 200212. des. 2004
TV-kanalTVNorge
Teknisk informasjon
Bildeformat4:3
Eksterne lenker
IMDbRedigere på wikidata

Fornemmelse for mord er en norsk dokumentarserie om uoppklarte drapssaker som gikk på TVNorge fra 2002 til 2004. Programleder var Per Asle Rustad. I denne serien skulle påståtte «klarsynte» (også kalt synske) mennesker granske uoppklarte kriminalsaker i Norge. En sentral del gikk ut på å oppsøke åstedet der ugjerningen hadde funnet sted. Der skulle de påstått klarsynte forsøke å «se» hvem gjerningsmannen var.

Serien var basert på et dansk program med samme navn. Det ble også lagd egne versjoner i Sverige, New Zealand, Australia og USA.

Programmet var omstridt og det kom også reaksjoner fra politihold. Flere følte seg mistenkeliggjort etter diverse utsagn som ble videreformidlet og tolket i serien. Det gikk til slutt så langt at TVNorge ble dømt av PFU.[1]

Kritikk mot serien[rediger | rediger kilde]

I en episode av fra 2003 mente såkalte klarsynte at en mann tilknyttet kirken i Risør var drapsmannen til Marianne Rugaas Knudsens. Følgen ble at en navngitt mann på folkemunne ble pekt ut som Mariannes drapsmann (Marianne-saken fra 1981).[2]

Det ble også reaksjoner da programmet samme år brukte synske for å forsøke å oppklare Orderud-saken. Flere av familiemedlemmene reagerte skarpt på episoden.[3]

Det ble også bråk da den påstått klarsynte kvinnen Lena Ranehag tok opp saken om bildrapet på Marita Ona der hun utpekte en tobarnsmor som den skyldige sjåføren. Den utpekte kvinnen ble innkalt til vitneavhør og sjekket ut av saken, men vurderte søksmål mot TVNorge. Saken gikk til PFU som i 2005 dømte TVNorge og fastslo at de hadde gått uakseptabelt langt.[1]

Det kom også kritikk fra politihold. Arne Huuse uttalte blant annet at «Disse rådene har null verdi for en etterforskning. Det kommer en mengde tips fra synske, men jeg har aldri sett at de har bidratt med noe som helst i en etterforskning».[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b ««Fornemmelse for mord» felt i PFU». VG. NTB. 26. april 2005. Besøkt 12. september 2014. 
  2. ^ Ole-Christian Tronstad (27. oktober 2003). «Utpekt som drapsmann». Dagbladet. Besøkt 12. september 2014. 
  3. ^ «TVNorge bruker synske i Orderud-program». Dagbladet. NTB. 20. september 2003. Besøkt 12. september 2014. 
  4. ^ Sigbjørn Strand (29. oktober 2004). «Synske løser ikke krimgåter». Dagbladet. Besøkt 12. september 2014.