Folkeslagminnesmerket
| Folkeslagminnesmerket | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Tyskland[1] | ||
| Sted | Probstheida[1] | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Bruno Schmitz | ||
| Stilretning | Jugendstilarkitektur | ||
| Etablert | 18. oktober 1913 | ||
| Høyde | 91 meter | ||
| Kart | |||
 Folkeslagminnesmerket 51°18′44″N 12°24′47″Ø | |||
Folkeslagsminnesmerket (Völkerschlachtdenkmal) er et 91 meter høyt minnesmerke over folkeslaget i Leipzig i 1813.[2] Slaget var en del av det som i Tyskland kalles «befrielseskrigen». Napoleon ble beseiret av de allierte styrkene fra Østerrike, Preussen, Russland og Sverige. Monumentet er oppført på det stedet der kampene fant sted.
Monumentet er synlig på lang avstand, og er verdens største minnesmerke.[trenger referanse]
Dikteren Ernst Moritz Arndt fikk ideen til monumentet bare ett år etter at slaget hadde stått. I 1894 ble det startet en innsamlingsaksjon til byggingen og i 1898 ble grunnsteinen lagt. Monumentet ble innviet i 1913 på hundreårsdagen for slaget. Det veier 300 000 tonn og det er 500 trappetrinn til utsiktsplattformen. Artiktekt var Bruno Schmitz.[2]
Inne i kuppelen i den såkalte Ruhmeshalle er ryttere i fullstørrelse avbildet. De fire ti meter høye vokterne av de døde skal personifisere de tyske folkedyder: Tapperhet, fasthet i troen, folkekraft og offervillighet.
Figuren på basisen fremstiller erkeengelen Mikael, som mange soldater regnet som sin vernehelgen.
Bygget er i sin inndeling orientert mot et tempel, med forhall, hovedsal og helligdom. Det inneholder også symboler fra frimureriet.
Monumentet ble hardt skadet i april 1945, da en gruppe SS-soldater forskanset seg i krypten,[3] og måtte drives ut med artilleri. I 2013 var ti års restaurering avsluttet, og bygningen stod ferdig til 200-årsdagen for slaget.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 5514, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net
- ^ a b «Völkerschlachtdenkmal». Besøkt 13. mai 2025.
- ^ Erling Sandmo: Tid for historie (s. 29), Universitetsforlaget 2015, ISBN 978-82-15-01644-3