Folkeslagminnesmerket
Folkeslagsminnesmerket (Völkerschlachtdenkmal) er et kjempemessig minnesmerke over folkeslaget i Leipzig i 1813 under det som i Tyskland er kjent som «befrielseskrigen», hvor Napoleon ble beseiret av de allierte styrkene fra Østerrike, Preussen, Russland og Sverige. Slaget var det til da største slaget i historien. Monumentet utgjør et markant landemerke som er synlig på lang avstand, og er verdens største minnesmerke. Det ble innviet på hundreårsdagen for slaget i 1913 til minne om alle falne soldater i slaget.
Folkeslagminnesmerket er 91 meter høyt og står der hvor kampene var på sitt mest intense og flest soldater falt. Inne i kuppelen i den såkalte Ruhmeshalle er ryttere i fullstørrelse avbildet. De fire ti meter høye vokterne av de døde skal personifisere de tyske folkedyder: Tapperhet, fasthet i troen, folkekraft og offervillighet.
Figuren på basisen fremstiller erkeengelen Mikael, som mange soldater regnet som sin vernehelgen.
Bygget er i sin inndeling orientert mot et salomonisk tempel, med forhall, hovedsal og helligdom. Det inneholder også symboler fra frimureriet.
Særlig fik det hard medfart i april 1945, da en gruppe SS-soldater forskanset seg i krypten[1] og måtte drives ut med artilleri. I 2013 var ti års restaurering avsluttet, og bygningen stod ferdig til 200-årsdagen for slaget. Arbeidene var beregnet å koste 30 millioner euro, eller nesten 300 millioner kroner.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Erling Sandmo: Tid for historie (s. 29), Universitetsforlaget 2015, ISBN 978-82-15-01644-3