Fløte
Denne artikkelen omhandler melkeproduktet. For verbet «å fløte», se tømmerfløting.
.jpg)
Fløte (eller fløyte)[1] er den fettrike delen av melken,[2] og framstilles ved separering av melk fra ku.[3] Fløten blir pasteurisert før den kommer i handelen, men den blir ikke homogenisert.
Fløte brukes i matlaging blant annet i supper, sauser, gryteretter og desserter. Spesielt i det franske kjøkken benyttes fløte som en viktig ingrediens. Fløte kan også brukes som den er, for eksempel til frisk frukt og bær.
Etter et par dager kan fløten benyttes til å framstille krem (frisk fløte kan ikke så lett piskes stivt). Krem kan brukes som topping til en kopp kakao, til fruktsalater og desserter eller lignende, og den er også mye brukt som pynt på kaker.
Fløtetyper
[rediger | rediger kilde]I Norge finnes følgende typer fløte i handelen:
- Kremfløte – fløte som har høyt fettinnhold og kan piskes til krem. I Norge inneholder kremfløten 38 % fett. Andre land kan ha lettere piskefløte, med fettinnhold på 32 %, eller «dobbel kremfløte» som inneholder 48 % fett.
- Matfløte – et fløteprodukt med 20 % fett. Den kan ikke piskes til krem.
- Kaffefløte – et fløteprodukt med 9 % eller 12–13 % fett, beregnet til kaffe eller te. Kaffefløte kan heller ikke piskes til krem.
- Fløtebase – et fløteprodukt av 99 % fløte med 15 % fett, og 1 % gelatin. Fløtebasen kan ikke piskes til krem. Derimot er den med på å styrke andre melkeprodukter, ved at den fungerer som en emulgator/stabilisator.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «fløte». ordbøkene.no. Besøkt 24. april 2024.
- ^ «fløte». Store norske leksikon (på norsk). 23. august 2023. Besøkt 24. april 2024.
- ^ Bratberg, Even (24. januar 2023). «separator». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. april 2024. «En separator [...] skiller fløte fra melk, [...]. Den bestanddel som er lettest (for eksempel fettet i melk), vil i en sentrifuge vandre inn mot aksen, mens de tyngre bestanddeler (skummetmelken) vandrer ut mot periferien.»
