Fladbåd
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Fladbåd var et viktig bindeledd i den viktige skutehandelen mellom Norge og den jyske vestkysten i Danmark frem til tidlig 1900-tallet. Mangelen på naturlige havner på den forblåste vestkysten gjorde denne delen av den dansk-norske skutehandelen spesielt fordi småskutene ble trukket på land til de mange landingsplassene. Noen ganger måtte småskutene losse lasten over til de store fladbådene som ga viktig assistanse til grunnstøttede skuter på de langstrakte revene.
Skutehandelen
[rediger | rediger kilde]I flere århundrer hadde det vært en stor handelsvirksomhet kalt Danmarksfarten med lange tradisjoner mellom byer, steder og folk på begge sider av Skagerrak, med fast etablerte forbindelser opprettholdt av sjøfolk og bondefolk med lokal tilhørighet i en omfattende småskipsfart. Den er meget passende kalt skudefart av danskene som importerte tømmer og skurlast i bytte mot korn, kjøtt og andre landbruksprodusenter, et nokså spesielt samkvem hadde blitt til mellom de norske og danske handelsplassene og byene skilt av havet. Den er nesten gått i glemmeboken fordi både gevinst og kapitalinnsats var relativt beskjeden, det hadde vært mellom folk av ringe kår og mindre betydning. På 1800-tallet kom en storhetstid innen skutehandelen, spesielt etter at Limfjorden ble åpnet mot vest i 1825.
Den tidligste trafikken konsentrerte seg om den nordvestlige delen av landet, de to lenene Vendsyssel og Thy som lå greiest til fra Sørlandet. Denne kyststrekningen ble med en fellesbetegnelse kalt for Nordstrand av nordmennene som fant mange landingsplasser, men få virkelige naturlige havner. Noen av de viktigste var Løkken i Vendsyssel. I begynnelsen benyttet de norske skutehandlerne spesialbygde småskip kalt sandskuter som var bygget for å seile opp på den flate sandstranden. De driver opp og ble stående oppreist etter vannet hadde trukket seg tilbake eller var trukket opp av danskene.
Men sandskutene har hatt liten kapasitet fordi det var viktig å begrense størrelsen på opptil 35-40 fot i lengde. Mot slutten av 1800-tallet ble sandskutene til dels erstattet av de alminnelige jaktene, galeaser og slupper som måtte ankre på den åpne kysten fordi de stakk for dypt og ikke hadde flat bunn. Lokalbefolkningen på de mange landingsplassene som også er faste handelsplasser, hadde vært nødt til å organisere et bjærgelag med en stor robåt som dro ut på sjøen for å berge de grunnstøttende fartøyene. Det var vanlig å lette den grunnstøttende skuten og deretter varpe den fri fra revet. Bjærgelaget fikk en ny oppgave i deres arbeidet med å fungere som et bindeledd mellom skutene og handelsplassen.
Fladbåd
[rediger | rediger kilde]Som laste- og lossepram for skutene er fladbåden en stor rommelig og åpen båt på opptil 9-10 meter i lengde og 3,4 meter i bredde, med en dybde på kun cirka 1 fot ned i vannet. Den er nesten rundgattet med spissere akterstevn og buttere forskip samt sterkt buede sider, men et helt flat kravellbygd bunn. Skallet mellom bunnen og esingen med flere tofter som holdt sammen båten, er klinkbygget holdt sammen med opptil åtte spanter. For å hindre at sidene skulle gi etter på grunn av den tunge lasten, ble store bolter satt gjennom bordlegningen fra yttersiden. Spant og kne er av eik mens resten av båten er av furu.
Fladbådene ble rodd ut på sjøen med lange og kraftige årer. Ved varpning av den grunnstøttende skuten måtte flere menn ro ved hver åre, og alle årene var i bruk samtidig. Skutens anker ble ført over til fladbådens stevn, deretter rodde fladbåden til et passende sted der det tunge ankeret ble sluppet ned i sjøen. Mannskapet på skuten spilte seg fri, men ikke før lasten var tatt bort.
Fladbådene ble om vinteren oppbevart i hus, og flere har blitt bevart frem til i dag fordi de var en del av den danske redningstjenesten på Vesterhavskysten helt frem til begynnelsen av etterkrigstiden, da de ble avløst av motoriserte redningsbåter.
Christian Nielsen som foretok et stort antall oppmålinger av ulike båttyper i hele Danmark siden slutten av 1930-tallet, oppmålte også en fladbåd på Løkken strand som har vært en av de viktigste landingsplassene for de norske skutene.
- Lengde: 31,6 fot = 9,89 meter
- bredde: 10,10 fot = 3,40 meter
- Høyde: 3,0 fot = 0,94 meter
- Dybde: cirka 1 fot = 0,31 meter
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Christian Nielsen: Danske bådtyper 2005 ISBN 87-90374-30-4
- Gøthe Gøthesen: Norske kystens fraktemenn- Om seilfartøyer i kystfart 1980 ISBN 82-504-0415-7