Fiordland nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fiordland nasjonalpark er lokalisert i det sørvestlige hjørnet av Sørøya i New Zealand. Det er den største av New Zealands 14 nasjonalparker med et areal på 12 500 km² og utgjør en større del av Te Wahipounamu Verdensarven.

Geografi[rediger | rediger kilde]

På en tid da klimaet var kaldere ble dype fjorder erodert ut av isbreer. Den mest kjente og besøkte er Milford Sound. Andre bemerkelsesverdige fjorder er Doubtful Sound og Dusky Sound.

Fiordlands kyst er bratt og gjennomskåret av fjorder som strekker seg fra dalene i den sørlige delen av Southern Alps, slik som Kepler og Murchison Mountains. I nordenden av parken reiser flere topper seg over 2000 meter.

Is har erodert ut øyer fra fastlandet, bl.a. to store ubebodde øyer; Secretary Island og Resolution Island. Flere store innsjøer ligger helt eller delvis innenfor parken, f.eks. Lake Te Anau, Lake Manapouri, Lake Monowai, Lake Hauroko, og Lake Poteriteri. Sutherland Falls sørvest for Milford Sound på Milford Track er blant verdens høyeste fosser.

Vestlige vinder frakter fuktig luft fra Tasmanhavet til fjellene; avkjølingen av luften når den presses opp medfører kraftig regn som kan bli mer enn 7000 mm årlig flere steder i parken. Regnet skaper de riktige vekstforhold for de tempererte regnskogene i Fiordland temperate forests økoområde.

Villmarksliv[rediger | rediger kilde]

Villmarkslivet i dette området omfatter delfiner, sel, mus, rotter, fugler, hare og hjort. Blant fuglene er Kakapo, den eneste papegøyen i verden som ikke kan fly. Dessuten finnes kiwi, som er en opprinnelig art på New Zealand.

Offentlig tilgjengelighet[rediger | rediger kilde]

En inngangsport til Fiordland nasjonalpark.

Veiforbindelse til Fiordland begrenser seg til Milford Road (SH 94), som går nordover fra Te Anau, langs kanten av parken før den går et stykke langs Eglinton River. Derfra krysser den det nordvestlige hjørne av parken og ender ved Milford Sound. Sør for Te Anau går en mindre vei til Manapouri. En mindre vei forbinder Doubtful Sound med det vestlige hjørne av Lake Manapouri.

Småfly og helikopter går til Milford Sound, som også har en liten båtmarina.

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Parken er et populært mål for isklatrere og spesielt for fjellvandrere, med Milford, Kepler, Hollyford og Routeburn Track alle i eller nær til parken.

Andre turister oppsøker områder som Milford Sound.

Helikopterjakting[rediger | rediger kilde]

Så lang tid tilbake som 1920-årene var parken plaget med innførte europeiske hjort, som var ødeleggende for flora og fauna på New Zealand. Regjeringen innførte skuddpremie på hjorten. På 1960-tallet var dette i tillegg til markedet for gevir og skinn tilstrekkelig lukrativt til at jegere investerte i helikopter for å ta seg inn i dette kuperte landskapet. Dermed stupte hjortebestanden og konkurransen mellom jegerne ble stor. Argumentene mellom mennene i helikoptre med grovkalibrede rifler resulterte i mer enn ett opphetet slag i luften over parken. Regjeringen grep snart inn for å forhindre slike ekstreme tilstander; sammen med en økende gårdsbasert hjorteindustri har helikopterjakting avtatt kraftig de siste årene. Men tradisjonen fortsetter med dusinvis av tidligere helikopterjegere som i dag frakter turister på omvisende flyreiser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]