Finn Jon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Finn Jon
FødtFinn Johan Hauger
14. mars 1939Rediger på Wikidata (83 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse IllusjonistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Finn Johan Hauger (født 14. mars 1939 i Oslo) er en norsk tryllekunstner kjent under artistnavnet Finn Jon. Han regnes blant de fremste tryllekunstnerne i Norge.[1][2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Finn Jon vokste opp i fattige kår på Vålerenga med sine foreldre og eldre søster. Hoveddelen av hans familie kom fra Gudbrandsdalen. Han ble tidlig opplært til kritisk tenkning, og har gjennom hele livet vært ateist.[trenger referanse] Han begynte å interessere seg for trylling som seksåring.

Han er utdannet rørlegger og jobbet som dette i syv år før han ble profesjonell tryllekunstner i 1964.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Finn Jon begynte som semiprofesjonell tryllekunstner i tenårene. Tidlig på 1960-tallet vant han en rekke konkurranser for tryllekunstnere, og i 1964 fikk han 2. premie under Verdensmesterskapet i Magi i Barcelona. Deretter fikk han nok engasjementer til å slutte i rørleggerjobben og satse på trylling for fullt.

I den første tiden som profesjonell jobbet han mye i Norge, og var fast inventar på jazz- og variete-klubben Regnbuen i Oslo. I tillegg hadde han en rekke engasjementer på mindre varieteer i Nord-Europa, og turnerte mye på sirkus. Hovednummeret i programmet hans var alltid «Den Svevende Sølvkule», hvor en håndballstor metallkule tilsynelatende svevde fritt i luften rundt ham.[4]

I 1968 fikk han fast engasjement ved den eksklusive erotiske klubben Raymond Revuebar i London, hvor han underholdt med klassisk manipulasjon med baller og kort samt «Den Svevende Sølvkule». I 1972 ble dette engasjementet fornyet.[4]

På 1980- og 1990-tallet arbeidet han i 12 år på den legendariske varieté-klubben Crazy Horse Saloon i Paris.[5] Fra 1995 har Finn Jon hatt regelmessig engasjement ved Tigerpalast i Frankfurt, ett av Europas siste rene varieté-teatre. I tillegg har han hatt en lang rekke kortere engasjementer ved teatre i blant annet Monte Carlo, Las Vegas og Tokyo.[5]

Glansnumre[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet presenterte Finn Jon alltid nummeret «Den Svevende Sølvkule», en illusjon inspirert av tryllekunstneren Tobias Bamberg Okito. Rundt 1970 skapte han illusjonen «Den Dansende Mikrofon», som starter med at tryllekunstneren synger, hvoretter mikrofonen får eget liv og danser rundt på gulvet foran ham. Fra ca. 1975 har han utført illusjonen «Det Dansende Slips», der et slips han har lånt fra noen i salen oppfører seg som en buktende slange som Finn Jon må avlive med pistol da den truer med å angripe ham. Videre har Finn Jon gjort trylling med sigarer, tennisballer og såpebobler til sitt varemerke.[5]

Oppfinnelser[rediger | rediger kilde]

Finn Jon står bak en rekke større og mindre tekniske oppfinnelser beregnet på tryllekunstnere. Disse oppfinnelsene har vært kommersialisert, hovedsakelig av Ken Brooke i England på 1960- og 1970-tallet og Georges Proust på 1980- og 1990-tallet. Blant et utall frigitte oppfinnelser nevnes: «Bolt of Lightning» (mutter som skrur seg av en skrue uten å berøres), «Silver Stick» (svevende tryllestav), «The Nemo Switch Case» (tankelesning), «Esoteric» (animert kortstokk), «Loops» (et generelt animasjonsverktøy) og «Revolutionary Chop Cup» (et begerspill).[4]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1972 The Dancing and Floating Cork (med Fred Kaps)
  • 1984 La Magie de Finn Jon
  • 1986 La Fil Élastique Invisible
  • 1988 Magie Des Bulles

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 1962 Nordisk Mester i Magi
  • 1963 Nordisk Mester i Magi
  • 1965 Nordisk Mester i Magi
  • 1966 Nordisk Mester i Magi
  • 1964 2. premie i Verdensmesterskapet i Magi[6]
  • 1979 Evig medlem i Magiske Cirkel Norge 1979[7]
  • 1992 Mandrake d´Or[8]
  • 1995 Creative Fellowship fra Academy of Magical Arts[9]
  • 2012 Æresmedlem i Taikapiiri Magiske Cirkel Finland[10]
  • 2012 Performing Fellowship fra Academy of Magical Arts[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK (10. januar 2002). «Se, han svever!». NRK. Besøkt 30. mars 2020. 
  2. ^ «Magisk museum». Aftenposten. 25. mai 2008. Besøkt 30. mars 2020. 
  3. ^ samfunnspodden, Ekko-. «14.01.2013 Tryllekunstneren fra Vålerenga – Ekko – samfunnspodden – Podcast». Podtail (norsk). Besøkt 1. oktober 2020. 
  4. ^ a b c Anne Teppen (2014). «Vålerengas tryllekunstner og illusjonist Finn Jon - 75 år» (PDF). Vålerenga Historielag. Besøkt 30. mars 2020. 
  5. ^ a b c Buer, Liz (16. oktober 1999). «En fortryllende mann». Dagbladet. 
  6. ^ «FISM Winners - 1961 to 1967». Fédération Internationale des Societés Magiques (FISM). Besøkt 1. oktober 2020. 
  7. ^ «Evig Medlem | Magiske Cirkel Norge». web.archive.org. 13. august 2018. Besøkt 30. mars 2020. 
  8. ^ «Les Mandrakes d'Or - Site Officiel | Historique». les-mandrakes-dor (fransk). Besøkt 1. oktober 2020. 
  9. ^ a b «AMA Awards Gala 2019 | The Academy of Magical Arts». www.magiccastle.com. Besøkt 1. oktober 2020. 
  10. ^ «Jäsenet | Suomen Taikapiiri - Finnish Magic Circle». www.suomentaikapiiri.fi. Besøkt 1. oktober 2020. «Foreign honorary members: Finn Hauger (Finn Jon) - Norway»