Filering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En katolsk erkebiskop med filert rochette
Demonstrasjon av filering ved et fransk museum.
Hjørne av filert duk (Norge, 20. århundre)

Filering eller filetarbeid er en håndarbeidsteknikk som utføres ved brodering på et knyttet garn-nett. Fileringsarbeidet omfatter både selve knyttingen av filetnettet og filetbroderingen. Filering er en typisk prydsøm. De ferdige produktene er gjerne duker og innfellinger på andre husholdningstekstiler. Arbeidet utføres både for salg, og som en hobby.

Nettet

Nettet kan kjøpes ferdig, eller man kan knytte det selv ved hjelp av lin- eller bomullsgarn, en skyttel og en mal for å få rutene like store. Rutene er som regel kvadratiske. Knuten som vanligvis brukes, er flaggstikk, også kalt nett- eller vevknute. Prinsippet er det samme som for knytting av fiskegarn.[1]

Broderiet

Broderiet utføres med en lang, butt nål, gjerne en spesiell fileringsnål. Nettet spennes opp på en ramme, og broderingstråden føres over og under trådene i nettet for å danne mønster. Broderigarnet er som regel i samme farge som nettet, gjerne hvitt eller ecrufarget. Tykkelsen på tråden kan variere i ett og samme arbeid, for å få variasjon i motivet, men i mange av arbeidene er den omtrent lik tråden i nettet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ordet filering kommer fra det franske ordet for tråd og fiskegarn: «filet». Som for mange håndarbeid er opprinnelsen til filering usikker, men det er funnet omtale av det, som «opus uranium», på 1300-tallet.[2] Filering som håndarbeid ble antagelig vanlig sent på 1400-tallet. Broderimotivene viste ofte legender fra antikken. Etterhvert ble interessen for filering mindre, men på slutten av 1800-tallet kom det igjen på moten, både som en hobby og kommersielt. Mange gamle mønstre ble kopiert, og nye utformet. Stingtypene utviklet seg også i denne tiden, og andre måter å fremstille produkter som lignet filerte arbeider, ble utviklet. Et eksempel er filethekling, der man enten hekler mønster på et filert nett, eller hekler både nettet og broderiet.[3]

En annen form for nett-knytting (engelsk: netting) ble også vanlig på 1700- og 1800-tallet. Her brukes også et knyttet nett, men mønsteret fremkommer ved variasjon i utforming av maskene, ikke ved brodering etter at nettet er ferdig. Denne teknikken ble brukt til små arbeider, som hansker og dekkeservietter.[3]

Kunnskapsoverføring[rediger | rediger kilde]

Norges Husflidslag har opprettet en rødliste for husflidsteknikker som «er lite i bruk, gjemt og nesten glemt». Rødlista er ingen ferdig liste, men et prosjekt hvor de mange lokallagene selv velger hvilke teknikker fra eget område som må læres videre før det er for sent. Flere av lagene har valgt å fokusere på filering, blant annet ved å holde kurs og produsere en opplæringsvideo.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brittain, Judy (1995) Teknologisk forlags store nye håndarbeidsbok, s. 186–87. Oslo: Teknologisk forlag. ISBN 8251204755 (e-bok fra bokhylla.no)
  2. ^ «Filet lace» I: Encyclopaedia Britannica.
  3. ^ a b Britiske Lace Guilds informasjon om filering (engelsk) Arkivert 29. juni 2016 hos Wayback Machine.
  4. ^ Norsk Husflidslags rødlisteprosjekt

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]