Filering
Filering eller filetarbeid er en håndarbeidsteknikk som utføres ved brodering på et knyttet garn-nett. Fileringsarbeidet omfatter både selve knyttingen av filetnettet og filetbroderingen. Filering er en typisk prydsøm. De ferdige produktene er gjerne duker og innfellinger på andre husholdningstekstiler. Arbeidet utføres både for salg, og som en hobby.
- Nettet
Nettet kan kjøpes ferdig, eller man kan knytte det selv ved hjelp av lin- eller bomullsgarn, en skyttel og en mal for å få rutene like store. Rutene er som regel kvadratiske. Knuten som vanligvis brukes, er flaggstikk, også kalt nett- eller vevknute. Prinsippet er det samme som for knytting av fiskegarn.[1]
- Broderiet
Broderiet utføres med en lang, butt nål, gjerne en spesiell fileringsnål. Nettet spennes opp på en ramme, og broderingstråden føres over og under trådene i nettet for å danne mønster. Broderigarnet er som regel i samme farge som nettet, gjerne hvitt eller ecrufarget. Tykkelsen på tråden kan variere i ett og samme arbeid, for å få variasjon i motivet, men i mange av arbeidene er den omtrent lik tråden i nettet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ordet filering kommer fra det franske ordet for tråd og fiskegarn: «filet». Som for mange håndarbeid er opprinnelsen til filering usikker, men det er gjort funn i den egyptiske kulturen 3000 år fvt. Fra 400-tallet og fremover spredde teknikken seg fra Italia til andre deler av Europa.[2] Det er funnet omtale av håndarbeidet, som «opus aranium», på 1300-tallet.[3]
I Norden er det funnet fragmenter helt tilbake fra steinalderen, utført i hår og plantefibre. Fra bronsealderen er det også funnet fragmenter i ull.[2]
Filering som håndarbeid var vanlig i klostrene på 1400- og 1500-tallet. Det ble også vanlig i private husholdninger på 1500-tallet. Motivene var ofte bilder av legender fra antikken, brodert, eller stoppet, inn i de kvadratiske rutene i nettet.[4] På 1600-tallet ble fileringsarbeider brukt som innfelling i sengetøy og gardiner. Etter hvert ble interessen for filering mindre, men på 1800-tallet kom det igjen på moten, både som en hobby og kommersielt.[2] Stingtypene utviklet seg i denne tiden, og andre måter å fremstille produkter som lignet filerte arbeider, ble utviklet. Et eksempel er filethekling, der man enten hekler mønster på et filert nett, eller hekler både nettet og broderiet.[4]
En annen form for nett-knytting (engelsk: netting) ble vanlig på 1700- og 1800-tallet. Her brukes også et knyttet nett, men mønsteret fremkommer ved variasjon i utforming av maskene, ikke ved brodering etter at nettet er ferdig. Denne teknikken ble brukt til små arbeider, som hansker og dekkeservietter.[4]
Kunnskapsoverføring
[rediger | rediger kilde]Norges Husflidslag har opprettet en rødliste for husflidsteknikker. Gjennom lista blir «håndverkskunnskap samlet inn og dokumentert for fremtiden av våre lokale husflidslag. Husflidslagene oppfordres sterkt til å holde kunnskapen i hevd og lære videre teknikkene de har arbeidet med. Slik holdes den praktiske håndverkskunnskapen levende».[5]
Rødlista er ingen ferdig liste, men et prosjekt hvor de mange lokallagene selv velger hvilke teknikker fra eget område som må læres videre før det er for sent. Flere av lagene har valgt å fokusere på filering, blant annet ved å holde kurs og produsere en opplæringsvideo.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brittain, Judy (1995) Teknologisk forlags store nye håndarbeidsbok, s. 186–87. Oslo: Teknologisk forlag. ISBN 8251204755 (e-bok fra bokhylla.no)
- ^ a b c Solhaug, Berit (2014). «Filering – en truet teknikk». Norsk husflid (2): 43–45.
- ^ «Filet lace» I: Encyclopaedia Britannica.
- ^ a b c Britiske Lace Guilds informasjon om filering (engelsk) Arkivert 29. juni 2016 hos Wayback Machine.
- ^ a b Norsk Husflidslags rødlisteprosjekt
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lace Guilds informasjon om filering (engelsk)
- Filet-arbeider. Stavanger, 1950. (e-bok fra bokhylla.no)