Ferrelcelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ferrecellen er den midterste av de tre sirkulasjonscellene på hver halvkule.

En ferrelcelle er en atmosfærisk sirkulasjonscelle som finnes mellom hadleycellen og polarcellen på midlere breddegrader. Den er oppkalt etter William Ferrel, som beskrev vestavindsbeltet på mildere bredder. I Nord-Atlanteren er vestavindsbeltet den nordlige delen av den generelle luftsirkulasjonen rundt høytrykk i subtropiske strøk. Ferrelcellen er termisk indirekte, noe som betyr at kinetisk energi blir omformet til indre eller potensiell energi. Den virkelige atmosfæriske sirkulasjonen er derimot mer kompleks en det forenklede sonale strømmønsteret en kunne vente seg. Man kan også argumentere for at ferrelcellen ikke eksisterer i det hele tatt, og den er mye mindre markant enn hadley- og polarcellen.

Jetstrømmer[rediger | rediger kilde]

I vestavindsbeltet blir varmluft ved overflaten drevet nordover av trykksystemer og tvunget til å stige over kald luft som blir drevet sørover. Corioliseffekten får den nordlige luftstrømmen, som blir tvunget oppover i høyden av kald- og varmfronter, til å bøye av til høyre og danne vestlige jetstrømmer i høyden. Strømmen i høyden blir ikke påverket av trykksystemer som tvinger den tilbake mot subtropene. Men når friksjon får strømmen til å sakke av, kan luften over polarfronten flytte seg nordover og synke ned i polarområdene. Luften strømmer så bort fra polområdene langs bakken i forbindelse med den polare østavinden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Laing, David (1991). The Earth System: An Introduction to Earth Science Wm. C. Brown ISBN 0-697-07952-X