Fernando Villavicencio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fernando Villavicencio
FødtFernando Alcibíades Villavicencio Valencia
11. okt. 1963Rediger på Wikidata
Alausi (Chimborazo)
Død9. aug. 2023[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Quito (Pichincha)
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, fagforeningsperson Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the National Assembly of Ecuador (2021–2023) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidad Cooperativa de Colombia
PartiPachakutik (1995–2017)
Coalition Movement (2018–2021)
Q120971955 (2021–)[2]
NasjonalitetEcuador
UtmerkelserDen nasjonale fortjenstorden (Ecuador) (2023)[3]
Nettstedfernandovillavicencio.org Rediger på Wikidata
Fernando Villavicencio på Commons
Fernando Villavicencio, januar 2023

Fernando Alcibiades Villavicencio Valencia (født 11. oktober 1963 i Alausí i provinsen Chimborazo i Ecuador, død 9. august 2023 i Quito[4]) var en ecuadoriansk politiker og journalist som var en av åtte presidentkandidater i landets presidentvalg i 2023.

Han ble utdannet ved Universidad Cooperativa de Colombia. Før Villavicencio ble politiker var han journalist.[5] I 2021 ble han innvalgt i Ecuadors parlament. Han gjorde seg bemerket som bekjemper av korrupsjon.[5] Han ble utsatt for en rekke drapstrusler. Den 9. august 2023 ble Villavicencio myrdet mens han drev presidentvalgkampanje i hovedstaden Quito.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fernando Villavicencio ble født i småbyen Alausí i Ecuador.[7] Han studerte journalisme og kommunikasjon ved Universidad Cooperativa de Colombia.[7] Han ble gift med Verónica Sarauz, som han møtte da han virket i Nasjonalforsamlingen.[7] De fikk fem barn.[8]

Etter college ble han en av grunnleggerene av Pachakutik-partiet i 1995.[9] Han arbeidet ved Petroecuador i 1996 først som sosialkommunikator og så som fagforeningsmann frem til 1999, da han ble avskjediget av Jamil Mahuads regjering.[10] Med sluttvederlaget han fikk da han ble oppsagt, åpnet han en pizzeria med sin bror.[11]

Journalist[rediger | rediger kilde]

Villavicencios journalistkarriere begynte for avisen El Universo i Guayaquil.[10] Han var gravende journalist og skrev kritisk om en rekke regjeringers disposisjoner, som den ledet av Gustavo Noboa, en mann som han beskyldte for korrupsjon.[10] Han ble meget kontroersiell. Det meste han skrev ble utsatt for kritikk, dets troverdighet ble betvilt, på grunn av avisens konservative sponsorer.[11]

Fernando Villavicencio var først ute om å skrive om detaljerte sikkerhetslogger som ble ført om Julian Assange som stabsmedlemmer og sikkerhetsvakter tilknyttet Ecuadors ambassade i Storbritannia,[12] der Assange hadde sømt tilflukt. I 2015 sendte Cynthia Viteri og Villavicencio hemmelige dokumenter til WikiLeaks som viste at Ecuador brukte et italiensk selskap for overvåkning og spionasje mot journalister og politiske fiender, foruten å spionere på Julian Assange i ambassaden.[13][14] The New York Times skrev at lekkede chattelogger fra 2015 viste at Assange og hans indre krets visste om dokumentene, som ikke ble publisert av WikiLeaks.[13]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Under 2013–2014 sesjonen i nasjonalforsamlingen var Villavicencio parlamentarisk assistent til Cléver Jiménez.[15][16] Jiménez og Villavicencio beskyldte president Rafael Correa for å ha beordet et væpnet raid mot et hospital under et politiopprør i september 2010.[17] Han ble saksøkt av Correa for bekvaskelse, og Villavicencio ble dømt til 18 måneders fengsel.[17] Han fløy til Washington, D.C. for å be om hjelp fra Inter-American Commission on Human Rights, men da han returnerte til Ecuador forelå det en arrestordre mot ham.[17] Isteden for å melde seg til myndighetene, gikk han i dekning i Amazonasregionen til dommen utløp.[17]

Han kunngjorde sitt kandidatur for parlanentet til valgene i 2017, men kampanjen ble forbudt grunnet siktelsen mot ham.[18] Men da siktelsen etterhvert ble underkjent kunne han gjenoppta valgkampen. Han han tapte i valgene.[19] Deretter ble han arrestert for krenkelser og spionasje etter sin kritikk av Correa-administrasjonen.[20] Han flyktet til Peru, og under hans asyl der ble alle anklager mot ham frafalt i februar 2018.[19]

Villavicencio kandiderte igjen i 2021, og fikk nå plass i Nasjonalforsamlingen.[21] I september 2022 hevdet Villavicencio at han var blitt mål for drapsforsøk etter at hans hjem i Quito skulle ha blitt beskutt.[22]

I mai 2023 opphørte hans tjeneste i parlamentet da president Guillermo Lasso oppløste nasjonalforsamlingen.[23] Forut for dette ble Villavicencio kritisert av flere for å ha obstruert prosessen for å stille Lasso for riksrett.[24]

Presidentkandidat i 2023[rediger | rediger kilde]

Kort etter nasjonalforsamlingens oppløsning proklamerte Villavicencio sitt presidentkandidatur.[23] Han fokuserte på tiltagende korrupsjon, voldsbruk og på naturvern.[25] Han kalte landet en «narkostat» grunnet den tiltagende gjengrelaterte volden.[25]

I juni 2023 utropte han miljøverneren Andrea González Nader som sin visepresidentkandidat.[26]

En meningsmåling plasserte Fernando Villavicencio på fjerdeplass, med 10,23% oppslutning blant de som sa de ville avlegge stemme.[27] Uken etter var Villavicencio oppe på andreplass på en måling, med 13,2%, men med Luisa González på førsteplass med dobbelt så stor oppslutning, 26,6%.[28] Men i august 2023, rundt tiden da han ble myrdet, var Villavicencios meningsmålingstall på 7,5%.

Mordet[rediger | rediger kilde]

Den 9. august 2023 ble Villavicencio skutt i hodet idet han skulle stige inn i et kjøretøy etter et valgmøte på Colegio Anderson nord i Quito.[29][25] Angriperen hadde også kastet en granat, men den detonerte ikke.[30] Villavicencio ble erklært død ved ankomst til sykehus.[30] Han var 59 år gammel.[31] Ni andre ble såret under angrepet, blant dem en politibetjent.[30][32] Villavicencio hadde vakter rundt seg da han ble drept.[8] Den antatte drapsmann ble drept i en skuddveksling.[32] Drapet fant sted under to uker før valget.[31] Dagen før hadde Villavicencio rapportert til justisministeriet om en oljeaffære.[24] Detaljer om rapporten var ikke umiddelbart gjort kjent utad.[24] The Washington Post påpekte at gjengrelatert vold var økende i landet.[30] Villavicencio hadde mottatt mange dødstrusler; blant annet fra Sinaloakartellet under sin presidenskapskampanje, den siste én uke før drapet.[33][34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CNN, «Ecuador presidential candidate Fernando Villavicencio assassinated at campaign event», utgitt 10. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.eluniverso.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.primicias.ec[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ El presidenciable Fernando Villavicencio fue asesinado en Quito (spansk)
  5. ^ a b «Presidentkandidat mördad i Ecuador – var en av de mest kritiska rösterna mot korruption». Yle. 10. august 2023. Besøkt 10. august 2023. 
  6. ^ «Ecuadors presidentkandidat mördad under valkampanj». Sveriges Television. 10. august 2023. Besøkt 10. august 2023. 
  7. ^ a b c «¿Quién es Fernando Villavicencio, candidato a la presidencia del Ecuador?» (spansk). GK. 12. mai 2021. Arkivert fra originalen 26. juli 2023. Besøkt 26. juli 2023. 
  8. ^ a b «A presidential candidate in Ecuador has been shot and killed at campaign event». AP. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  9. ^ «Las Mentiras Verdaderas De Fernando Villavicencio, Carta A María Molina». Arkivert fra originalen 15. juli 2018. Besøkt 9. august 2023. 
  10. ^ a b c «Fernando Villavicencio insulta a periodistas de Diario El Telégrafo (AUDIO)» (Spanish). El Telégrafo. 8. januar 2014. Arkivert fra originalen 9. juni 2021. Besøkt 9. august 2023. 
  11. ^ a b «Fernando Villavicencio: The greatest mercenary of Ecuador». Venezuela News. 14. januar 2022. Arkivert fra originalen 30. november 2022. Besøkt 9. august 2023. 
  12. ^ Hamilos, James Ball, Paul (1. september 2015). «Secret Memos Reveal Julian Assange's Escape Plans From Ecuador's Embassy». BuzzFeed (engelsk). Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 10. august 2023. 
  13. ^ a b Casey, Nicholas; Becker, Jo (12. april 2019). «As Ecuador Harbored Assange, It Was Subjected to Threats and Leaks». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  14. ^ Glatsky, Genevieve (10. august 2023). «Who Was Fernando Villavicencio?». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  15. ^ «"Pedí de rodillas a Fernando que no se entregue"» (Spanish). Pelagatos. 21. november 2016. Arkivert fra originalen 26. juli 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  16. ^ «'Hay que pagarle al Presidente para que ya no moleste a papá'». El Oriente. Arkivert fra originalen 26. juli 2023. Besøkt 26. juli 2023. 
  17. ^ a b c d «Villavicencio, Jiménez y Figueroa están bajo la protección de Sarayaku». El Comercio. Arkivert fra originalen 7. juli 2018. Besøkt 9. august 2023. 
  18. ^ «Fernando Villavicencio no podrá ser candidato a asambleísta». El Telegrafo. 21. november 2016. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 18. mai 2023. 
  19. ^ a b «Jiménez y Villavicencio declarados inocentes en caso impulsado desde el régimen de Correa». El Comercio. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 18. mai 2023. 
  20. ^ Alayo Orbegozo, Fernando (13. mai 2017). «Escapando del Ecuador, la historia del periodista Villavicencio». El Comercio. Besøkt 18. mai 2023. 
  21. ^ «a tendrá al menos dos bancadas grandes y tres medianas». Primicias. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 18. mai 2023. 
  22. ^ «'They are not going to break me', says Assemblyman Fernando Villavicencio after denouncing attack outside his home». El Universo. 3. september 2022. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 18. mai 2023. 
  23. ^ a b «Fernando Villavicencio, el primer político que habla de una candidatura presidencial tras la muerte cruzada». El Universo. 17. mai 2023. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 18. mai 2023. 
  24. ^ a b c «Ecuadorean Candidate Villavicencio Killed At Campaign Event». Huff Post. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  25. ^ a b c «Ecuador presidential candidate Fernando Villavicencio assassinated at campaign event». CNN. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  26. ^ «Andrea González lleva su propuesta de Gobierno a Santa Elena y Manabí». Ecuador En Vivo. Besøkt 9. august 2023. 
  27. ^ «Candidata Luisa González lidera intención de voto, según encuesta Numma». Radio Pichincha. 21. juli 2023. Arkivert fra originalen 23. juli 2023. Besøkt 24. juli 2023. 
  28. ^ «Villavicencio iría a segunda vuelta con Luisa, si las elecciones fueran hoy, según Cedatos». La Republica. 21. juli 2023. Arkivert fra originalen 25. juli 2023. Besøkt 26. juli 2023. 
  29. ^ «Candidate in Ecuador's presidential election shot dead». BBC. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  30. ^ a b c d «Ecuadorean presidential candidate Fernando Villavicencio shot dead in Quito». The Statesman. Arkivert fra originalen 1. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  31. ^ a b «Asesina al candidato a la presidencia de Ecuador Fernando Villavicencio». El Tiempo. 9. august 2023. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 10. august 2023. 
  32. ^ a b Valencia, Alexandra (9. august 2023). «Suspect in killing of Ecuador candidate Villavicencio dead, prosecutor's office says». Reuters. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  33. ^ Solano, Gonzalo (9. august 2023). «Ecuadorian Presidential Candidate Assassinated at Political Rally». Time. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  34. ^ «Ecuador: Candidato presidencial Fernando Villavicencio denuncia amenazas en su contra». El Comercio (Spanish). August 2023. Besøkt 9. august 2023. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fernando_Villavicencio&oldid=23935941»