Fernando Villavicencio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fernando Villavicencio
FødtFernando Alcibíades Villavicencio Valencia
11. okt. 1963Rediger på Wikidata
Alausi (Chimborazo)
Død9. aug. 2023[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Quito
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, fagforeningsperson Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the National Assembly of Ecuador (2021–2023) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidad Cooperativa de Colombia[2]
PartiPachakutik (1995–2017)
Coalition Movement (2018–2021)
Movimiento Construye (2023–2023)
NasjonalitetEcuador
UtmerkelserDen nasjonale fortjenstorden (Ecuador) (2023)[3]
Nettstedfernandovillavicencio.org Rediger på Wikidata
Fernando Villavicencio på Commons
Fernando Villavicencio, januar 2023

Fernando Alcibiades Villavicencio Valencia (født 11. oktober 1963 i Alausí i provinsen Chimborazo i Ecuador, død 9. august 2023 i Quito[4]) var en ecuadoriansk politiker og journalist som var en av åtte presidentkandidater i landets presidentvalg i 2023.

Han ble utdannet ved Universidad Cooperativa de Colombia. Før Villavicencio ble politiker var han journalist.[5] I 2021 ble han innvalgt i Ecuadors parlament. Han gjorde seg bemerket som bekjemper av korrupsjon.[5] Han ble utsatt for en rekke drapstrusler. Den 9. august 2023 ble Villavicencio myrdet mens han drev presidentvalgkampanje i hovedstaden Quito.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fernando Villavicencio ble født i småbyen Alausí i Ecuador.[7] Han studerte journalisme og kommunikasjon ved Universidad Cooperativa de Colombia.[7] Han var gift med Verónica Sarauz, som han møtte da han virket i Nasjonalforsamlingen.[7] De fikk fem barn.[8]Han arbeidet ved Petroecuador i 1996 først som sosialkommunikator og så som fagforeningsmann frem til 1999, da han ble avskjediget av Jamil Mahuads regjering.[9] Med sluttvederlaget han fikk da han ble oppsagt, åpnet han en pizzeria med sin bror.[10]

Journalist[rediger | rediger kilde]

Villavicencios journalistkarriere begynte med en ansettelse i avisen El Universo i Guayaquil.[9] Der arbeidet han som gravejournalist og skrev kritisk om en rekke ecuadorianske regjeringer, deriblant regjeringen til Gustavo Noboa, som Villavicencio beskyldte for korrupsjon.[9]

Villavicencio ble meget kontroversiell. Det meste han skrev ble utsatt for kritikk, dets troverdighet ble betvilt, på grunn av avisens konservative sponsorer.[10]

Fernando Villavicencio var den første journalisten som rapporterte om at ansatte og sikkerhetsvakter ved Ecuadors ambassade i Storbritannia førte detaljerte sikkerhetslogger om Julian Assange, som hadde søkt tilflukt i ambassaden.[11] I 2015 oversendte Cynthia Viteri og Villavicencio hemmelige dokumenter til WikiLeaks; dokumentene viste at Ecuador hadde engasjert et italiensk selskap til å overvåke og spionere på journalister og politiske motstandere, i tillegg til å spionere på Julian Assange i London-ambassaden.[12][13] The New York Times skrev at lekkede chattelogger fra 2015 viste at Assange og hans indre krets visste om dokumentene, som ikke ble publisert av WikiLeaks.[12]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Etter at han hadde avlagt avgangseksamen fra college var Villavicencio med på å stifte Pachakutik-partiet i 1995.[14]

Under nasjonalforsamlingens 2013–2014-sesjon arbeidet Villavicencio som assistent for parlamentarikeren Cléver Jiménez, som var representant for Pachakutik-partiet.[15][16] I denne perioden rettet Jiménez og Villavicencio beskyldninger om at president Rafael Correa i forbindelse med et politiopprør i september 2010 hadde gitt ordre om at en bevæpnet styrke skulle rykke inn i et sykehus.[17] Correa reiste søksmål, og Villavicencio ble dømt til 18 måneders fengsel for æreskrenkelser.[17] Han fløy til Washington, D.C. for å be om hjelp fra Inter-American Commission on Human Rights, men da han returnerte til Ecuador forelå det en arrestordre mot ham.[17] I stedet for å melde seg til myndighetene, gikk han i dekning i Amazonasregionen til dommen var blitt foreldet.[17]

Før parlamentsvalgene i 2017 erklærte Villavicencio at han stilte som kandidat, men prefekten i det aktuelle valgdistriktet avviste at han kunne tillates å stille til valg fordi kandidaturet var i strid med artikkel 336 i Ecuadors valglov.[18] Senere fikk han likevel anledning til å stille til valg, men han fikk ikke nok stemmer til å komme inn i nasjonalforsamlingen.[19] Deretter ble han arrestert for krenkelser og spionasje etter sin kritikk av Correa-administrasjonen.[20] Han flyktet til Peru, og under hans asyl der ble alle anklager mot ham frafalt i februar 2018.[19]

Villavicencio stilte på nytt som kandidat i valget i 2021, og denne gangen fikk han nok stemmer til å ta sete i nasjonalforsamlingen.[21] I september 2022 hevdet Villavicencio at han var blitt utsatt for drapsforsøk, ved at noen hadde løst skudd mot hjemmet hans i Quito.[22]

Da president Guillermo Lasso oppløste nasjonalforsamlingen i mai 2023 innebar dette også at Villavicencios periode som parlamentsmedlem var over.[23] I tiden før oppløsningen av parlamentet hadde Villavicencio blitt kritisert av flere andre parlamentarikere for å ha trenert en pågående prosess som tok sikte på å stille Lasso for riksrett.[24]

Presidentkandidat i 2023[rediger | rediger kilde]

Like etter nasjonalforsamlingens oppløsning kunngjorde Villavicencio at han ville stille som presidentkandidat ved presidentvalget i 2023.[23] Fanesakene hans var kamp mot økende korrupsjon, mot voldsbruk og for naturvern.[25] Under valgkampen karakteriserte han Ecuador som en «narkostat» på grunn av veksten i gjengrelaterte voldssaker.[25]

I juni 2023 utnevnte han miljøvernforkjemperen Andrea González Nader til sin visepresidentkandidat.[26]

I følge en meningsmåling som ble gjennomført den 9. juli 2023 lå Fernando Villavicencio på fjerdeplass i presidentvalginnspurten, med en oppslutning på 10,23 % blant dem som sa de ville avlegge stemme.[27] Uken etter var Villavicencio oppe på andreplass på en måling, med en oppslutning på 13,2 %, bak Luisa González som lå på førsteplass med dobbelt så stor oppslutning, 26,6 %.[28] I august 2023, like før han ble myrdet, var Villavicencios meningsmålingstall på 7,5%.

Mordet[rediger | rediger kilde]

Den 9. august 2023 ble Villavicencio skutt i hodet da han var på vei inn i en bil etter et valgmøte på Colegio Anderson nord i Quito.[29][25] Gjerningsmennene hadde også med seg en granat som ikke detonerte under hendelsen.[30] Villavicencio ble erklært død ved ankomst til sykehus.[30] Han var 59 år gammel.[31] Ni andre ble såret under attentatet, deriblant to polititjenestemenn.[30][32] Villavicencio hadde vakter rundt seg da han ble drept.[8] Vaktene åpnet ild mot gjerningsmennene, og i skuddvekslingen ble en av de mistenkte truffet, og døde senere av skadene.[32] Drapet fant sted under to uker før valget.[31]

Dagen før attentatet hadde Villavicencio varslet statsadvokaten om en sak som gjaldt en oljehandel, men ytterligere detaljer var ikke kjent for offentligheten.[24] I forbindelse med attentatet skrev The Washington Post og flere andre medier om at Ecuador opplevde en økning i antall voldssaker relatert til gjenger.[30][25] Under valgkampen frem mot presidentvalget hadde Villavicencio mottatt mange drapstrusler; blant annet fra Sinaloakartellet, den siste én uke før drapet.[33][34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CNN, «Ecuador presidential candidate Fernando Villavicencio assassinated at campaign event», utgitt 10. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ oppført som ¿Quién fue Fernando Villavicencio, candidato a la presidencia asesinado?, gk.city, besøkt 14. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.primicias.ec[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ El presidenciable Fernando Villavicencio fue asesinado en Quito (spansk)
  5. ^ a b «Presidentkandidat mördad i Ecuador – var en av de mest kritiska rösterna mot korruption». Yle. 10. august 2023. Besøkt 10. august 2023. 
  6. ^ «Ecuadors presidentkandidat mördad under valkampanj». Sveriges Television. 10. august 2023. Besøkt 10. august 2023. 
  7. ^ a b c «¿Quién es Fernando Villavicencio, candidato a la presidencia del Ecuador?» (spansk). GK. 12. mai 2021. Arkivert fra originalen 26. juli 2023. Besøkt 26. juli 2023. 
  8. ^ a b «A presidential candidate in Ecuador has been shot and killed at campaign event». AP. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  9. ^ a b c «Fernando Villavicencio insulta a periodistas de Diario El Telégrafo (AUDIO)» (Spanish). El Telégrafo. 8. januar 2014. Arkivert fra originalen 9. juni 2021. Besøkt 9. august 2023. 
  10. ^ a b «Fernando Villavicencio: The greatest mercenary of Ecuador». Venezuela News. 14. januar 2022. Arkivert fra originalen 30. november 2022. Besøkt 9. august 2023. 
  11. ^ Hamilos, James Ball, Paul (1. september 2015). «Secret Memos Reveal Julian Assange's Escape Plans From Ecuador's Embassy». BuzzFeed (engelsk). Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 10. august 2023. 
  12. ^ a b Casey, Nicholas; Becker, Jo (12. april 2019). «As Ecuador Harbored Assange, It Was Subjected to Threats and Leaks». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  13. ^ Glatsky, Genevieve (10. august 2023). «Who Was Fernando Villavicencio?». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  14. ^ «Las Mentiras Verdaderas De Fernando Villavicencio, Carta A María Molina». Arkivert fra originalen 15. juli 2018. Besøkt 9. august 2023. 
  15. ^ «"Pedí de rodillas a Fernando que no se entregue"» (Spanish). Pelagatos. 21. november 2016. Arkivert fra originalen 26. juli 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  16. ^ «'Hay que pagarle al Presidente para que ya no moleste a papá'». El Oriente. Arkivert fra originalen 26. juli 2023. Besøkt 26. juli 2023. 
  17. ^ a b c d «Villavicencio, Jiménez y Figueroa están bajo la protección de Sarayaku». El Comercio. Arkivert fra originalen 7. juli 2018. Besøkt 9. august 2023. 
  18. ^ Telégrafo, El (21. november 2016). «Fernando Villavicencio no podrá ser candidato a asambleísta». El Telégrafo (spansk). Besøkt 23. april 2024. 
  19. ^ a b «Jiménez y Villavicencio declarados inocentes en caso impulsado desde el régimen de Correa». El Comercio. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 18. mai 2023. 
  20. ^ Alayo Orbegozo, Fernando (13. mai 2017). «Escapando del Ecuador, la historia del periodista Villavicencio». El Comercio. Besøkt 18. mai 2023. 
  21. ^ «a tendrá al menos dos bancadas grandes y tres medianas». Primicias. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 18. mai 2023. 
  22. ^ «'They are not going to break me', says Assemblyman Fernando Villavicencio after denouncing attack outside his home». El Universo. 3. september 2022. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 18. mai 2023. 
  23. ^ a b «Fernando Villavicencio, el primer político que habla de una candidatura presidencial tras la muerte cruzada». El Universo. 17. mai 2023. Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 18. mai 2023. 
  24. ^ a b «Ecuadorean Candidate Villavicencio Killed At Campaign Event». Huff Post. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  25. ^ a b c d «Ecuador presidential candidate Fernando Villavicencio assassinated at campaign event». CNN. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  26. ^ «Andrea González lleva su propuesta de Gobierno a Santa Elena y Manabí». Ecuador En Vivo. Besøkt 9. august 2023. 
  27. ^ «Candidata Luisa González lidera intención de voto, según encuesta Numma». Radio Pichincha. 21. juli 2023. Arkivert fra originalen 23. juli 2023. Besøkt 24. juli 2023. 
  28. ^ «Villavicencio iría a segunda vuelta con Luisa, si las elecciones fueran hoy, según Cedatos». La Republica. 21. juli 2023. Arkivert fra originalen 25. juli 2023. Besøkt 26. juli 2023. 
  29. ^ «Candidate in Ecuador's presidential election shot dead». BBC. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  30. ^ a b c d «Ecuadorean presidential candidate Fernando Villavicencio shot dead in Quito». The Statesman. Arkivert fra originalen 1. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  31. ^ a b «Asesina al candidato a la presidencia de Ecuador Fernando Villavicencio». El Tiempo. 9. august 2023. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 10. august 2023. 
  32. ^ a b Valencia, Alexandra (9. august 2023). «Suspect in killing of Ecuador candidate Villavicencio dead, prosecutor's office says». Reuters. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  33. ^ Solano, Gonzalo (9. august 2023). «Ecuadorian Presidential Candidate Assassinated at Political Rally». Time. Arkivert fra originalen 10. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  34. ^ «Ecuador: Candidato presidencial Fernando Villavicencio denuncia amenazas en su contra». El Comercio (Spanish). August 2023. Besøkt 9. august 2023. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fernando_Villavicencio&oldid=24413238»