Ferenc Gyulay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ferenc Gyulay
Ferencz Jozsef Gyulai.jpg
Født 1. september 1798
Pest
Død 21. september 1868
Wien
Nasjonalitet Ungarn
Utmerkelser Ridder av Sankt Alexander Nevskij-ordnen, Order of Saint Anna, 1st class, Order of the White Eagle, Order of Saint Stanislaus, 1st class

Ferenc Gyulay de Marosnémethi et Nádaska eller Franz von Gyulai, født 1. september 1798 i Pest, død 1. september 1868 i Wien, var en ungarsk adelsmann, østerriksk guvernør for Lombardia-Venetia og feltmarskalk under den andre italienske frigjøringskrig.

Gyulay ble øverstkommanderende for artilleriet i 1831, generalløytnant i 1847 og felttøymester i 1849. Gyulay var i 1848 øverstkommanderende i Trieste da krigene i 1848 brøt ut, hvor han under den ungarske revolusjonen i 1848 sto på habsburgernes side. Året etter ble han krigsminister for keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn, og fra 1850 var han sjef for femte armékorps og i årene 1857 til 1859 guvernør for Kongedømmet Lombardia-Venetia med sete i Milano hvor han etterfulgte Josef Radetzky.

Da den andre italienske frigjøringskrig brøt ut i 1859 ble han mot sin vilje utnevnt til øverstkommanderende for hele den østerrikske hæren med grad av feltmarskalk. Han led flere nederlag og trakk seg fra stillingen eller nederlaget i slaget ved Magenta 4. juni samme år. Han ble da kalt tilbake til Wien, mens keiser Frans Josef I tok personlig kommandoen over de østerrikske styrkene fram til det endelige nederlaget i slaget ved Solferino.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personDenne person- og militærrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.