Fem-serien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Fem-serien er en serie med barne/ungdomsromaner skrevet av den Engelske forfatteren Enid Blyton. I Norge ble bøkene utgitt av Damm.[1] For bok nr. 1-21 er H. Baldorf Berg oppgitt som omslagsillustratør. Den første boka, Fem på skattejakt, ble utgitt i 1942. Bøkene handler om en gruppe barn på ulike eventyr; Julian, Dick, Anne og Georgina (kalt George)- og George sin hund Timmy.

Historiene foregår i barnas skoleferier når de har reist hjem fra hver sine internatskoler de går på. Hver gang de kommer sammen igjen havner de opp i eventyr, som ofte involverer kriminelle personer eller forsvunnede skatter. Noen ganger er handlingen lagt til George's hjemsted på Kirrin i Dorset i England, ofte besøker de da den vakre Kirrinøya som George og familien hennes i Kirrinbukta eier. Husene som George's hjem, og andre forskjellige hus som barna besøker eller bor i, er hundrevis av år gamle og ineholder ofte hemmelige passasjer eller smuglertunneller.

I noen av bøkene slår barna leir ute på landet, drar på langtur til fots eller er på ferie sammen ulike plasser. Vanligvis oppholder de seg i hus i landsbyer som lar barna oppdage spenningen med loft og hemmelige rom, øyer, naturen og strendene i England og Wales, i tillegg til utelivet med pikniker, sykkelturer og bading.

Enid Blyton mente bare å skrive 6 til 8 bøker i serien, men som følge av de høye salgstallene og den store kommersielle suksessen fortsatte hun til hun hadde skrevet 21 fulle Fem-Serien-romaner, i tillegg til et antall andre serier i maken stil, om grupper av barn som oppdaget kriminalitet på ferie på landet.[2] I slutten av 1953 hadde flere enn 6 millioner kopier blitt solgt. I dag blir mer enn 2 millioner kopier av bøkene solgt hvert år, noe som gjør de til en av de bestselgende bokseriene for barn som noen gang er skrevet, med salg som topper 100 millioner utgaver.[3] Alle bøkene har blitt tilpasset til TV, og flere bøker har blitt til film i ulike land.

Blyton's utgiver, Hodder & Stoughton, brukte først betegnelsen "The Famous Five" i 1951, etter at 9 bøker i serien hadde blitt publisert. Før dette var serien referert til som "The Fives Books".[4]

Personer[rediger | rediger kilde]

De Fem[rediger | rediger kilde]

  • Julian
    Julian er den eldste av de fem, fetter til George og storebror til Dick og Anne. Han er høy, sterk og intelligent så vel som omsorgsfull, ansvarsfull og snill. Tante Fanny legger ofte merke til at han er flink og pålitelig. Han er lederen for gruppen og er beskyttende overfor Anne. I den første romanen er Julian 12 år gammel.
  • Dick
    Dick har en frekk humor, men er også født pålitelig og snill. Han er like gammel som kusinen George, ett år yngre enn storebroren Julian og eldre enn søsteren hans, Anne- 11 år i den første romanen. Selv om han er tilbøyelig til å erte søsteren sin til tider, så er Dick som Julian, veldig omsorgsfull overfor Anne og gjør sitt beste med å muntre henne opp når hun blir sint. Han hadde en helterolle i Fem på skattejakt. Han bruker klokskapen sin og redder de fem i mange eventyr.
  • George
    Georgina er guttete av seg, og krever at andre kaller henne for George, og klipper håret sitt veldig kort og kler seg som guttene. Hun er smart, modig og ytterst ærlig av natur og har, som faren sin, (vitenskapsmannen Quentin Kirrin) et hissig og utålmodig temperament. Blyton avslørte til slutt at romanfiguren var basert på henne selv.[5]George har en lojal hund ved navn Timmy, som ville gjøre hva som helst for henne. Hun blir ofte irritert når noen kaller henne for sitt virkelige navn eller gjør narr av Timmy, og hun elsker når andre kaller henne George eller forveksler henne for å være en gutt. I Fem i fare, feiltolker den gamle damen Fru Jones henne for en gutt: selv om Julian hadde sagt til henne at hun var jente, glemmer hun senere dette. Når hun etter hvert slår følge med Anne på internatskolen hennes kaller også lærerne der henne for 'George'.
  • Anne
    Anne er den yngste i gruppen, og tar generelt ansvar for huspliktene på Fem sine ulike campingferier. Som den yngste, er hun mere tilbøyelig enn de andre til å bli skremt og liker egentlig ikke eventyrene så mye som de andre. Hun er 10 år gammel i den første romanen i serien. Som ei lita jente gjør, forsnakker hun seg iblant, men er like modig og nyttig som resten. Hun liker å gjøre husarbeid som planlegging, organisering og matlagning, passer på å holde stedet de bor på rent og ryddig om det er i en hule, hus, telt eller campingvogn. I Fem på smuglerjakt viser det seg at hun har klaustrofobi ettersom hun er redd for trange eller innestengte steder, som minner henne om de vonde drømmene hennes. Men eventyrene fører de fem uungåelig inn i tunneller, ned brønner, inn i fangehull og andre avstengte steder, som beviser hvor modig hun virkelig er.
  • Timmy/Tim/Timothy
    Timmy er George's trofaste hund. Han er veldig vennlig- modig, avhengig av og lojal mot barna og George spesielt, han gir de fysisk beskyttelse ved flere anledninger. George beundrer Timmy og tenker at han er den beste hunden i verden og blir ofte sint når noen fornærmer ham. I den første boka i serien, har George's foreldre forbudt henne å ha Timmy, og hun er tvunget til å gjemme ham hos en fiskergutt i landsbyen. Etter at Fem sitt første eventyr er over, gir foreldrene hennes etter og hun får lov til å ha ham i huset deres.

Nære venner[rediger | rediger kilde]

Fiskergutten Alf

  • Alf opptrer i de fleste bøkene hvor handlingen er lagt til Kirrin-huset eller på Kirrin-øya. I den første boka, hvor foreldrene til George forbyr henne å ha hunden, passer Alf Timmy for henne, og Timmy beundrer Alf. Alf passer også på båten til George. Unntatt i de senere bøkene ser Alf bare etter båten hennes siden hun får beholde Timmy hjemme hos seg.
  • Jo/Josephine
    Jo, smart men vill, blir med de Fem på flere eventyr mot slutten av serien. Hun er omtrentelig på samme alder som Fem-gjengen og er en guttejente som George. Foreldrene hennes jobbet i sirkus, men moren forlot henne og faren hennes kom i fengsel for tyveri. Hun beundrer Dick og synes han er best i verden. Første møtet med Jo finner sted i Fem går i fellen.
  • Joanna/Joan/Joanna/Joan
    Joanna er husholdersken i George's hus. Hun er en veldig snill kvinne som ofte er tilstede i Kirrin-huset når onkel Quentin og tante Fanny reiser et sted. Alle de fire søskenbarna er veldig nært knyttet til henne.

Familie[rediger | rediger kilde]

  • Tante Fanny|Fanny|Tante
    Fanny er George's mor, og tanten til Dick, Julian og Anne. Hun er gift med onkel Quentin, og er, gjennom mesteparten av Blyton's Fem-serien bøker, i prinsippet i morsrollen til alle barna. Hun er en veldig snill og forsiktig kvinne og viser betydelig tålmodighet med mannen sin tross hans korte lunte og mangel på tankemessige tilstedeværelse.
  • Onkel Quentin|Onkel|Quentin
    Quentin er George's far, og en verdensberømt vitenskapsmann, som blir kidnappet og holdt fanget i flere av barnas eventyr. Han innehar et brått temperament og har lite toleranse for barna i skoleferier, men er likevel en kjærlig og omsorgfull ektemann, far og onkel, og er ekstremt stolt av datteren sin. Han virker også ofte å være veldig distré, på grunn av det faktum at han finner det vanskelig å koble av fra arbeidet sitt og gå tilbake til dagliglivet. I den første boka av serien, blir det fastslått at han er broren til faren til Julian, Dick og Anne.

Omtaler av innholdet[rediger | rediger kilde]

Enid Blyton var en begavet forfatter tidlig i karrieren, og bøkene hennes er stemningsfulle, med en detaljert men idealisert presentasjon av landskapet og livet i det sørlige England. Bøkene presenterer barn som utforsker landskapet her uten foreldre til stede som noe naturlig og normalt. Bøkene er skrevet i en nostalgisk stil selv for tiden de ble skrevet på, og unngår referanser til kjente politiske hendelser eller teknologisk utvikling. Barna virker ukjent med TV og bruker nesten ikke radio til tross for at George's far jobber med vitenskapelig arbeid som innebærer avansert teknologi.

Bøkene har blitt kritisert for å være repetive, med gjentakende bruk av hovedelementer som uvennlige og utrivelig utseende mennesker som viser seg å være kriminelle, og oppdagelser av hemmelige passasjer eller rom. Blyton skrev raskt og kunne fullføre en bok på en uke, som betydde at til forskjell fra andre bokserier fra samme periode, som Frøken Detektiv, hadde hun mulighet til å beholde kontroll på verkene sine og skrive alle historiene i en serie på egenhånd.

I nyere utgaver av bøkene er synet på kvinner mer moderne, George ønsker fortsatt å være gutt, men uttalelsen om at det korte håret hennes får henne til å se ut som en gutt er tatt ut ettersom det blir sett på som uhøflig å kreve at jenter skal ha langt hår for å se kvinnelige nok ut. Julian og Dick hjelper nå jentene med å gjøre rent i huset og vaske opp.

Flytende tidslinje[rediger | rediger kilde]

Serien bruker en flytende tidslinje; De Fem opplever en tilsynelatende udødelig ungdommelighet, og opplever en tilværelse med utallige ferier uten å synes å bli særlig eldre. Flytende tidslinje tillater en episodebasert serie uten noen endelig slutt, men går på bekostning av opplevelsen av at personene vokser opp. J. K. Rowling kommenterte om hennes Harry Potter-serie at hun fra begynnelsen ønsket å unngå det i hennes bøker: "in book four the hormones are going to kick in – I don't want him stuck in a state of permanent pre-pubescence like poor Julian in the Famous Five!"[6]

Norske titler[rediger | rediger kilde]

  1. Fem på skattejakt (Five on a Treasure Island) (1958)
  2. Fem på nye eventyr (Five Go Adventuring Again) (1958)
  3. Fem på rømmen (Five Run Away Together) (1958)
  4. Fem på smuglerjakt (Five Go to Smuggler's Top) (1958)
  5. Fem på tyvejakt (Five Go Off in a Caravan) (1958)
  6. Fem redder en hemmelighet (Five on Kirrin Island Again) (1959)
  7. Fem stopper spøkelsestoget (Five Go Off to Camp) (1959)
  8. Fem i knipe (Five Get into Trouble) (1959)
  9. Fem går i fellen (Five Fall into Adventure) (1959)
  10. Fem på vandring (Five on a Hike Together) (1959)
  11. Fem befrir en fange (Five Have a Wonderful Time) (1960)
  12. Fem reiser til sjøen (Five Go Down to the Sea) (1960)
  13. Fem på den mystiske heia (Five Go to Mystery Moor) (1960)
  14. Fem og kidnapperne (Five Have Plenty of Fun) (1960)
  15. Fem følger et spor (Five on a Secret Trail) (1960)
  16. Fem befrir flygerne (Five Go to Billycock Hill) (1961)
  17. Fem i fare (Five Get into a Fix) (1961)
  18. Fem gjør et funn (Five on Finniston Farm) (1961)
  19. Fem og sjørøverskatten (Five Go to Demon's Rocks) (1962)
  20. Fem løser en gåte (Five Have a Mystery to Solve) (1963)
  21. Fem møtes igjen (Five Are Together Again) (1964)
  22. Fem og smaragdene (Les Cinq sont les plus forts) (1973)
  23. Fem og spionene (Les Cinq au bal des espions) (1973)

Blyton skrev også et antall av noveller som omhandler de samme personene, som ble samlet sammen i 1995 som Five Have a Puzzling Time and Other Stories.

Andre bokserier[rediger | rediger kilde]

Claude Voilier[rediger | rediger kilde]

Det finnes også bøker skrevet originalt på fransk av Claude Voilier (Oversettelser av Fem-Serien har lenge vært ekstremt populære i de fransktalende delene av Europa) og har senere blitt oversatt til engelsk. Voiliers utgivelser er:

  1. Les Cinq sont les plus forts (1971; Engelsk tittel: Fem og smaragdmysteriet, Engelsk nummerering: 2)
  2. Les Cinq au bal des espions (1971; Engelsk tittel: Fem i fjonge kjoler, Engelsk nummerering: 7)
  3. Le Marquis appelle les Cinq (1972; Engelsk tittel: Fem og den staselige hus-gjengen, Engelsk nummerering: 1)
  4. Les Cinq au Cap des tempêtes (1972; Engelsk tittel: Fem og den savnede hunnløven, Engelsk nummerering: 3)
  5. Les Cinq à la Télévision (1973; Engelsk tittel: Fem går på fjernsyn, Engelsk nummerering: 4)
  6. Les Cinq et les pirates du ciel (1973; Engelsk tittel: Fem og kidnapperne, Engelsk nummerering: 13)
  7. Les Cinq contre le masque noir (1974; Engelsk tittel: Fem mot den Sorte Masken, Engelsk nummerering: 6)
  8. Les Cinq et le galion d'or (1974; Engelsk tittel: Fem og Den Gyldne Galleon, Engelsk nummerering: 5)
  9. Les Cinq font de la brocante (1975; Engelsk tittel: Fem og inka-guden, Engelsk nummerering: 9)
  10. Les Cinq se mettent en quatre (1975; Engelsk tittel: Fem og de rosa perlene, Engelsk nummerering: 18)
  11. Les Cinq dans la cité secrète (1976; Engelsk tittel: Fem og hulenes hemmelighet, Engelsk nummerering: 12)
  12. La fortune sourit aux Cinq (1976; Engelsk tittel: Fem og kavalerens skatt, Engelsk nummerering: 10)
  13. Les Cinq et le rayon Z (1977; Engelsk tittel: Fem og Z-strålene, Engelsk nummerering: 17)
  14. Les Cinq vendent la peau de l'ours (1977; Engelsk tittel: Fem og mysteriet med den Blå Bjørnen, Engelsk nummerering: 8)
  15. Les Cinq aux rendez-vous du diable (1978; Engelsk tittel: Fem i dødelig fare, Engelsk nummerering: 15)
  16. Du neuf pour les Cinq (1978; Engelsk tittel: Fem og den merkelige arven, Engelsk nummerering: 11)
  17. Les Cinq et le trésor de Roquépine (1979; Engelsk tittel: Fem og riddernes skatt, Engelsk nummerering: 16)
  18. Les Cinq et le diamant bleu (1979; trykket opp på nytt i 1980 som Les Cinq et le rubis d'Akbar; (Fem og Akbars rubiner))
  19. Les Cinq jouent serré (1980; Engelsk tittel: FEm og den merkelige forskeren, Engelsk nummerering: 14)
  20. Les Cinq en croisière (1980; aldri oversatt til engelsk; "Fem på cruise")
  21. Les Cinq contre les fantômes (1981; aldri oversatt til engelsk; "Fem mot spøkelset")
  22. Les Cinq en Amazonie (1983; aldri oversatt til engelsk; "Fem i Amazonas")
  23. Les Cinq et le trésor du pirate (1984; aldri oversatt til engelsk; "Fem og sjørøverskatten")
  24. Les Cinq contre le loup-garou (1985; aldri oversatt til engelsk; "Fem mot varulven")

Den tyske "Geisterbände"[rediger | rediger kilde]

Bare to bøker kom ut i Tyskland. Titlene er:

  1. Fünf Freunde auf der verbotenen Insel ("Fem venner på den forbudte øya") (1977)
  2. Fünf Freunde und der blaue Diamant ("Fem venner og den blå diamanten") (1979)

Selv om Enid Blyton er navngitt som forfatteren på coveret, er bøkene trolig skrevet av den tyske forfatteren Brigitte Blobel, som er kreditert som oversetteren. Bøkene ble tilbakekalt etter den første utgaven på grunn av opphavsrettbrudd, og er nå sjeldne og verdifulle samlerobjekter.[7]

Filmer og TV-serier[rediger | rediger kilde]

Det eksisterer to engelske filmatiseringer av Fem-bøkene: Five on a Treasure Island laget i 1957, og Five have a Mystery to Solve laget i 1964.

To av Fem-serien-bøkene av Enid Blyton har blitt filmatisert av den danske regissøren Katrine Hedman. Skuespillerne er danske og filmen ble originalt utgitt på danskt språk. Filmene er De fem og spionerne (Five and the Spies) (1969) og De 5 i fedtefadet (Famous Five Get in Trouble) (1970).

Alle 4 av filmene har blitt sluppet på DVD i sine respektive land.

I 2012 ble filmen Fünf Freunde lansert i Tyskland, med Marcus Harris i en liten rolle.


1978–79 serien[rediger | rediger kilde]

Fem-serien som tv-serie ble produsert av Southern Television og Portman Productions for ITV i Storbritannia, i 26 episoder på 30 minutter (inkuldert tid for reklamepauser). Georgina ble spilt av Michele Gallagher, Julian av Marcus Harris, Anne av Jennifer Thanich, Dick av Gary Russell, Timmy av Toddy Woodgate, Onkel Quentin av Michael Hinz og Tante Fanny av Sue Best.

Handlingene ble skrevet av Gloria Tors, Gail Renard, Richard Carpenter og Richard Sparks. Episodene ble regissert av Peter Duffell, Don Leaver, James Gatward og Mike Connor. Mesteparten av utendørsfilmingen ble gjort i New Forest og deler av Dorset og Devon. Seriene representerte daværende tidsepoke, 15 år etter Blyton's siste roman i serien.

Av de 21 originale bøkene, ble tre ikke tilpasset for denne serien; Fem på skattejakt og Fem løser en gåte fordi Children's Film Foundation fortsatt eier film- og tv-rettighetene til bøkene, mens Fem og kidnapperne ikke passet inn i rammene for serien.[8] På grunn av suksessen til serien, var Southern Television ivrige på å lage nok en sesong med episoder, men Enid Blyton foretaket forbød dem å lage originale fortellinger.[9]

Det ble også laget en serie i 1995, og en serie i 2008 som er satt til moderne tidsepoke, her er hovedpersonene byttet ut med oppdiktede barn av de originale hovedpersonene.[10]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]