Felicija Nijolė Sadūnaitė
| Felicija Nijolė Sadūnaitė | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. juli 1938[1] Kaunas | ||
| Død | 31. mars 2024[2] (85 år) Vilnius | ||
| Beskjeftigelse | Nonne, dissident | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Litauen | ||
Felicija Nijolė Sadūnaitė (1938–2024) var en litauisk katolsk nonne som trådte inn i et hemmelig, undergrunns søsterfellesskap under sovjetkommunismen og arbeidet med Kronikk for den katolske kirke i Litauen («Kronika». Lietuvos Katalikų Bažnyčios kronika).[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun ble født i Litauens daværende hovedstad Kaunas, men vokste opp i Anykščiai. Året etter hun ble født, ble landet tvangsinnlemmet i Sovjetunionen; landet ble ikke selvstendig igjen før i år 1990.
I 1955 ble hun uteksaminert fra Anykščiais gymnasium. I 1956 sluttet hun seg til Kongregasjonen av søstrene og tjenerinnene av den salige og uplettede Jomfru Maria (CSSBVMI).[4] Hun arbeidet skrivemaskinsekretær, fabrikkarbeider, perforator i et datasenter, og etter å ha fullført medisinske studier arbeidet hun på et barnehjem i Vilnius.
Virke i undergrunnskirken, forfølgelse[rediger | rediger kilde]
Hun ønsket ikke å gi slipp på sitt liv og levesett som ordenssøster. På grunn av KGBs forfølgelse var nonnen konstant i skjul; hun ble arrestert flere ganger i 1974. Da hun ble arrestert i 1975 ble hun dømt til seks års fengsel for reproduksjon og distribusjon av Kronikk for den katolske kirke i Litauen. Hun satt først i fangenskap i Mordovia og var så i Bogutsjany i Krasnojarsk kraj i Sibir.[5] Hun ble utsatt for generelt dårlig behandling, overgrep og tortur.[6]
I 1980, etter at hun var tilbake til Litauen, ble hun igjen involvert i «Kronika»: hun samlet nyheter, presenterte dem for redaktøren, redigerte, reproduserte, fikk fraktet publikasjonen til Moskva, hvorfra den nådde Vesten. På grunn av fortsatt forfølgelse fra KGB var nonnen konstant i skjul. Hun ble gjentatte ganger arrestert og forhørt, blant annet av agenten Vidmantas Baumila – faren til sangeren Vaidotas Jacob Baumila.
Den 23. august 1987 arrangerte hun sammen med dissidentene Antanas Terleckas, Vytautas Bogušis og Petras Cidzikas en folkesamling for å ihukomme Ribbentrop-Molotov-pakten ved Adomas Mickevičius-monumentet i Gamlebyen i Vilnius. Under denne samlingen ble etter mange tiår med undertrykkelse, den litauiske nasjonalsangen for første gang igjen sunget offentlig.
Avslutningen av Den kalde krigen[rediger | rediger kilde]
Fra 1988 var hun medlem av den litauiske Helsinki-gruppen. Hun utgav bøker om KGBs metoder, og om kampen for de troendes rettigheter i Litauen. På engelsk utkom hennes A Radiance in the Gulag, som beskrev også hennes personlige erfaringer.[7][8]
Hun ble rehabilitert av Sovjetunionens høyesterett den 19. desember 1989 (sammen med jesuittpater Sigitas Tamkevičius som senere ble erkebiskop og kardinal) etter anmodning fra verdenssamfunnet og USAs president Ronald Reagan. I 1989 grunnla hun sammen med andre den litauiske katolske kvinneforeningen Caritas. I 1989-90 holdt han foredrag om Litauen i Europa og USA.
Hun fortsatte sitt virke med å engasjere seg i veldedighetsarbeide og forsvar av menneskerettighetene.
I 2018 mottok Sadūnaitė Litauens frihetspris.[9] Hun var den første kvinne noensinne til å motta denne utmerkelsen.
Hun døde Påskedag 31. mars 2024, i en alder av 85 år.[10]
Dokumentarfilm[rediger | rediger kilde]
- Dokumentarfilmen Sesuo Nijolė (regissør: Juozas Sabolius, 2019) handler om søster Felicija Nijolė Sadūnaitė.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ oppført som Felicija Nijolė Sadūnaitė, www.vle.lt[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Mirė disidentė, vienuolė Sadūnaitė»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tapinas, Laimonas et al., eds. (1997) "Lietuvos katalikų bažnyčios kronika" (PDF) Žurnalistikos enciklopedija (in Lithuanian) Vilnius: Pradai pg 284 ISBN 9986-776-62-7
- ^ Anykštėnų biografijų žinynas, 2023-12-22, www.anykstenai.lt
- ^ An interview of Nijolė Sadūnaitė by Rushworth M Kidder of The Christian Science Monitor from April 24 1989
- ^ >without-him/303936/ "What Would the World Be Like Without Him?" by Robin Wright in the July 1994 Issue of The Atlantic[død lenke]
- ^ "In the Land of Crosses" from the September 2013 "First Things"
- ^ A review of "A Radiance in the Gulag" in the January 17, 1988 LA Times
- ^ «Disidentei Nijolei Sadūnaitei įteikta Laisvės premija». 13. januar 2018. Arkivert fra originalen 20. juni 2018. Besøkt 11. mars 2023.
- ^ «Mirė disidentė, vienuolė Sadūnaitė». lrt.lt (litauisk). 31. mars 2024. Besøkt 31. mars 2024.