Fastelavnsbolle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fastelavnsbolle
Svensk semla eller fastlagsbulle blir tradisjonelt spist på fettisdag (vita tisdagen, semmeldagen, fastlagstisdagen).
OpprinnelseSverige
Finland
Serveres sombakverk

Tekst og melodi til «Fastelavn er mit navn», en tradisjonell, dansk barnesagn om bollespising til fastelavn.

Fastelavnsbolle er en hvetebolle, gjerne overskåret vannrett, fylt med pisket krem og syltetøy og overdrysset med melis.[1] Det er et tradisjonelt bakverk som er utbredt i ulike former i Sverige (semla), Danmark (fastelavnsbolle), Norge, Island (bolla), Finland (fastlagsbulle eller laskiaispulla), Estland (vastlakukkel ) og Latvia (vēja kūkas). Bollene blir servert på fastelavnssøndag, men var tidligere knyttet til feitetirsdag, dagen før den kristne fasten fra askeonsdag og 40 dager fram til påskedag.

I Sverige kalles fastelavnsbolle fastlagsbulle, fettisdagsbulle eller semla, i flertall semlor, fra tysk Semmel etter det latinske ordet simila som betyr hvetemel.[2] En typisk semla er en lys, søt, gjennomskåret hvetebolle smaksatt med kardemomme, fylt med mandelmasse og krem, og overdrysset med melis. Bollene var opprinnelig enkle, men det ble vanlig med fyll fra 1950-årene av. I Sverige blir det fra jul til påske spist omtrent 40 millioner semlor (tall fra 2013).[3]semmeldagen (fettisdagen, vita tisdagen, fastlagstisdagen) i 2022 spiste svenskene anslagsvis 6 millioner semlor.[4]

Den svenske kong Adolf Fredrik (1710–1771) døde etter å ha spist 14 porsjoner av sin favorittrett hetvägg, fylte semlor trukket i varm melk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]