Fanny Schnelle
| Fanny Schnelle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. nov. 1866 | ||
| Død | 31. jan. 1953 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Frisinnede Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Fanny Schnelle (født 30. november 1866, død 31. januar 1953) var en norsk politiker for Frisinnede Venstre, kvinnesaksforkjemper, lærer og filantrop.
Hun var sentralstyremedlem i Frisinnede Venstre fra 1910 til 1915 og representerte partiet i Bergen bystyre og formannskap; hun var første kvinne i Bergens formannskap.[1] Hun var kandidat i stortingsvalget i 1930. Hun hadde også en rekke andre offentlige verv, som medlem av skolestyret, helserådet, boligrådet og en rekke komiteer. I årene etter første verdenskrig var hun aktivt engasjert i humanitært arbeid som medlem av hungersnødkomiteen og komiteen for barn fra hungersrammede land.[2]
Hun var aktiv i kvinnesaksbevegelsen, som leder i Bergens Kvinnesaksforening gjennom 25 år. Hun ble beskrevet som den ubestridte leder av kvinnesaken i Bergen.[3] På nasjonalt nivå var hun 1. nestleder i paraplyorganisasjonen Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) 1910–1919 og 2. nestleder 1925–1929; hun ble æresmedlem i NKN i 1932.[2][4]
Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1936.[5] Hun stod også for en stor donasjon til Universitetet i Bergens kjemiske institutt. Et relieff av henne ble avduket i 1956.[6]
Utmerkelser og interesser[rediger | rediger kilde]
Fanny Schnelle var opptatt av vitenskap. I 1898 startet hun og venninnene hennes en tennisklubb, Bergens Lawn-Tennis Club. Hun utdannet seg ved Kungliga Gymnastiska Centralinstitutet i Stockholm, og senere etablerte hun Bergens gymnastiske ortopediske institutt i Bergen. Schnelle har dessuten vært lærerinne ved en høyere pikeskole i Baltimore, USA. Hun hadde en solid økonomi og eide en bygning i Christian Michelsens gate sammen med søsteren.
Familie[rediger | rediger kilde]
Fanny Schelle var datter av megleren Gerhard Schnelle (død 1908) og Bergitte Kruger (død 1924). Familien var av tysk herkomst, men hadde bodd i Bergen i generasjoner. Hun hadde seks søsken.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Carstens, Svein (1987). Det Frisinnede Venstre 1909–1927. Trondheim: Universitetet i Trondheim.
- ^ a b Bergens tidende. 28. november 1941.
- ^ Bergens Arbeiderblad. 2. februar 1953.
- ^ «En kjent bergenserinne død». Nationen. 6. februar 1953. s. 7.
- ^ «Fanny Schnelle, som fikk fortjenstmedaljen i gull». Aftenposten. 11. desember 1936. s. 14.
- ^ «Relieff av donatoren Fanny Schnelle avduket». Aftenposten. 1. februar 1956. s. 7.