Falsk tilståelse
Falsk tilståelse er når en person sier seg skyldig i en handling hen ikke har utført.
Juridisk
[rediger | rediger kilde]Professor i rettspsykologi Gisli H. Gudjonsson beskriver tre ulike modeller som kan forklare hvorfor det avgis falske tilståelser:[1]
- Tilståelsen kan være «frivillig», uten press. Slike tilståelser er et problem i etterforskninger når personer med stort behov for oppmerksomhet melder seg for politiet og hevder å stå bak lovbrudd.
- Den kan være «tvungen», en motvillig tilståelse etter direkte eller indirekte press, der personen selv vet hen er uskyldig.
- Den kan også være «tvungen internalisert», der minnet er uklart eller brytes ned, og personen får «hjelp» til å «huske».[2]
En analyse av 362 saker der uskyldige ble fengslet i USA, viste at 22 % inneholdt falske tilståelser. Med unge siktede var andelen enda høyere.[3] I USA anslås at falske tilståelser presset frem av politiet, er blant de hyppigste årsaker til feilaktige domfellelser. Siden sist på 1980-tallet har seks studier i USA dokumentert rundt 250 falske tilståelser avlagt i avhør. I en studie fra 1987 (Bedau og Radelet) var falske tilståelser den tredje vanligste årsak til feilaktig dom; i en studie fra 2003 (Warden) var de den aller hyppigste årsak. Mer enn 80 % av de 125 falske tilståelsene som ble ettergått av professorene Steve Drizin og Richard Leo, skjedde i drapsetterforskninger, og falsk tilståelse er den vanligste årsak til feilaktig domfellelse i drapssaker. I mer enn to tredjedeler av frikjennelse for drap etter DNA-analyser, skyldtes domfellelsen falsk tilståelse.[4]
Falske tilståelser forekommer for å dekke gjerningspersonen. I Hollekim-saken fra 1965 nektet forsvareren Alf Nordhus å godta den siktede Sigurd Hollekims tilståelse av å ha drept leieboeren som forsvant sporløst i januar 1958. I lagretten svarte Hollekim selv «ja» på skyldsspørsmålet, men ble frikjent likevel.[5] Saken er pr 2024 fortsatt uoppklart.
Å benytte teknikker for å presse frem uriktig tilståelse, faller under psykisk vold. Etter drapet på Birgitte Tengs i 1995 ble hennes fetter sittende 17 døgn i strekk med avhør, før han «tilstod» et drap han var klar på at han ikke husket noe av.[6] Det ble brukt en «nitrinnsmodell» som norsk politi hadde lært av FBI, der første trinn gikk på påstander som «politiet vet alt», og hvor løgn var tillatt.[7] Blant annet fikk politiet satt inn et falskt oppslag i Haugesunds avis om at fetterens foreldre erkjente at «de husket feil» om tidspunktet da sønnen kom hjem drapsnatten. I virkeligheten hadde foreldrene aldri sagt noe slikt, eller vært i tvil om tidspunktet.[8]
Avsløring av falske tilståelser er viktig for å hindre justismord.
Kjente norske falske tilståelser
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ [1] Bjørn Olav Jahr: Hvem drepte Birgitte? om drapet på Birgitte Tengs
- ^ «Tre typer falske tilståelser», NRK
- ^ [2] «Asbjørn Rachlew slaktet politiavhørene av fetteren: Det var ingen tilståelse», NRK 6. desember 2022
- ^ Faktaark om falske tilståelser, falseconfessions.org
- ^ Øyvind Steen Jensen: «Hollekim-saken», Vi menn
- ^ «Asbjørn Rachlew slaktet politiavhørene av fetteren: Det var ingen tilståelse», NRK 6. desember 2022
- ^ [3] Erlend Frafjord: «Slik opplevde Birgittes fetter avhørene», NRK 26. september 2018
- ^ Bjørn Olav Jahr: Hvem drepte Birgitte? om drapet på Birgitte Tengs
Se også
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Kassin, S.M.: False confessions: Causes, consequences and implications for reform. Current Directions in Psychological Science volum 17 nummer 4 2008.