Fakhr al-Mulk Radwan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fakhr al-Mulk Radwan
Født11. århundre
Død1113[1]
Far Tutush I
Barn Alp Arslan d'Alep, Malek Shah, Sultan Shah
Beskjeftigelse Hersker

Fakhr al-Mulk Radwan (arabisk: فخر الملك رضوان بن تتش بن ألب أرسلان, Faḫr al-Mulk Raḍwān b. Tutuš b. Alp-Arslan; også Ridwan eller Rudwan; død 10. desember 1113) var seldsjukkenes hersker i Aleppo fra 1095 til 1113.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Tutush I og bror av Duqaq, men ble oppfostret av sin læremester (atabeg) Janah ad-Dawla al-Husain.

Hersker[rediger | rediger kilde]

Da Tutush døde i 1095, arvet Radwan hans syriske områder og styrte fra Aleppo, men Janah ad-Dawla tok seg av den faktiske utøvelsen av makten. Duqaq gikk etter kort tid til opprør mot sin bror og tok kontroll over Damaskus og kastet dermed Syria nesten ut i kaos og anarki. Duqaq hadde støtte av Yaghi-Siyan av Antiokia som mislikte Janah ad-Dawla. Ilghazi, guvernør i Jerusalem, sluttet seg til Yaghi-Siyan og Duqaq. Radwan allierte seg med Ilghazis bror, Sokman.

Radwan angrep Yaghi-Siyan, og da Duqaq og Ilghazi kom ham til unnsetning, beleiret Radwan også Damaskus. Men Radwan begynte etter kort tid å krangle med Janah ad-Dawla som tok Homs fra ham, og siden hans atabeg nå var ute av alliansen, var Yaghi-Siyan mye mer velvillig overfor ham og var villig til å hjelpe ham. Denne nye alliansen ble beseglet gjennom et ekteskap mellom Radwan og Yaghi-Siyans datter. De to skulle til å angripe Shaizar da de hørte om ankomsten til det første korstog. Alle de forskjellige alliansene ble oppløst og alle dro hjem til sine egne byer. Dersom en eneste av disse alliansene hadde vært intakt, eller dersom de hadde samarbeidet, ville de antagelig ha vært i stand til å forhindre korstogets suksess.

Janah ad-Dawla ble i 1103 myrdet av en assassiner som het al-Hakim al-Munajjim, en av personene rundt Radwan. Dette var første gang assassinerne dukket opp i Syria. Da Duqaq døde i 1104, fulgte to svake herskere ham i Damaskus, og Radwan erobret byen antagelig samme år. Tronen forble i Aleppo. Han hjalp til med forsvaret av Tripoli som i 1105 ble angrepet av korsfarerne. Samme år beseiret Tancred, prins av Galilea, regenten i fyrstedømmet Antiokia, ham i slaget ved Artah og truet en kort stund selve Aleppo. Radwan og Tancred kom jevnlig i konflikt frem til Tancred gjorde Aleppo til en skattepliktig stat i 1111. Qadien i Aleppo, Ibn al-Khashshab, reiste til Bagdad for å møtte abbasidkalifen da Radwan ikke ville fortsette krigen mot Tancred. Ibn al-Khashshab lyktes i å sende Mawdud av Mosul til Aleppos unnsetning, men Radwan var også fiendtlig ovenfor sine muslimske naboer, selv når de forsøkte å hjelpe ham mot korsfarerne. Mawdud ble snart myrdet av assassinerne, muligens med Radwans godkjennelse.

Arven etter Radwan[rediger | rediger kilde]

Da Radwan døde den 10. desember 1113, ble han etterfulgt av sin tenåringssønn, Alp Arslan al-Akhras. Regent var Lulu og Ibn al-Khashshab. Lulu fortsatte ikke Radwans politikk i støtte av assassinerne og utviste eller drepte dem.

Men dette etterlot Aleppo uten mektige allierte. Det ble nesten kaos i byen og kom snart under Sulaimans, Ilghazis sønn, kontroll. Sulaiman hadde giftet seg med Radwans datter. Ibn al-Khashshab ble myrdet av assassinerne i 1125. Byen ble forent med Mosul av atabegen i Mosul, Zengi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Charles Cawley, "Medieval Lands", 2006-2013, http://fmg.ac/Projects/MedLands/TURKS.htm

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kenneth Setton, red. A History of the Crusades, vol. I, University of Pennsylvania Press, 1958 (på internett).
  • The Damascus Chronicle of the Crusades: Extracted and Translated from the Chronicle of Ibn al-Qalanisi. H.A.R. Gibb, London, 1932.