FLK «Bucentaur»
| FLK «Bucentaur» | |||
|---|---|---|---|
 FLK «Bucentaur» i Bellsund | |||
| Generell info | |||
| Andre navn | 1915–1916: DS «Forover» 1916–1917: DS «Rutenfjell» (I) | ||
| Skipstype | 1875–1904: Lasteskip 1904–1915: Flytende hvalkokeri 1915–1917: Lasteskip | ||
| Bygget | 1875 | ||
| Flaggstat | 1875–1904:  1905–1917  | ||
| Rederi | 1875–1904: Hall Bros 1905–1907: Hvalheim 1907–1914: Tønsbergs Hvalfangeri 1914–1915: Island 1915–1916: Harald Bøe 1916–1917: Olsen & Ugelstad | ||
| Status | Minesenket i 1917 | ||
| Sjøsatt | 28. januar 1875 | ||
| Forlist | 19. februar 1917 | ||
| Kallesignal | MCPQ | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 86,0 meter | ||
| Bredde | 10,2 meter | ||
| Dypgående | 7,98 meter (1907) | ||
| Tonnasje | 1 836 brt | ||
| Lasteevne | 2 750 dwt | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
FLK «Bucentaur» («Busen» på folkemunne) var et flytende hvalkokeri som i perioden 1905–1907 tilhørte det norske selskapet Hvalheim ved disponent Johannes H. Giæver i Tromsø, for deretter å bli solgt til Tønsbergs Hvalfangeri.
Skipet ble bygget ved Palmers Shipbuilding & Iron Co. i Newcastle og overlevert rederiet Hall Bros i 1875 som lasteskipet DS «Bucentaur». I 1905 ble hun solgt til A/S Hvalheim, ombygget til hvalkokeri og satt inn i fangst ved Svalbard. Etter ombyggingen var skipets tonnasje 1 847,43 bruttoregistertonn og 1 150,22 nettoregistertonn. I 1907 ble hun solgt til nyetablerte A/S Tønsberg Hvalfangeri ved disponent Oscar Hytten og utrustet for fangst i Sørishavet ved Framnæs Mek. Verksted og Kaldnes Mek. Verksted.[1] Hun lå deretter i flere sesonger ved Husvik Harbour på Sør-Georgia og tok imot fangst fra de to hvalbåtene HB «Carl» og HB «Mathilde». Fangstbestyrer var Søren Berntsen.[2]
I 1910 etablerte Tønsberg Hvalfangeri en landstasjon i Husvik, og 1914 ble «Bucentaur» solgt til Georg Ellefsens hvalfangstselskap A/S Island, også hjemmehørende i Tønsberg. Året etter ble hun solgt til Harald Bøe i Kristiania og igjen tatt i bruk som lasteskip under navnet DS «Forover». Hun ble nok en gang solgt, i april 1916, denne gang til Olsen & Ugelstad i Kristiania og omdøpt DS «Rutenfjell».
Den 19. februar 1917 gikk «Rutenfjell» på en tysk mine og forliste i posisjon 47°23′N 03°02′V nordøst for Belle-Île-en-Mer utenfor Bretagne under en reise fra Newcastle til Chantenay med kull. En mann omkom.
Navnet Bucentaur stammer enten fra galeiene (bucintoro, bucentoro) som ble benyttet av dogene i Venezia under den årlige seremonien Sposalizio del Mar eller fra et fabelvesen (bukentavros, bucentaur) i gresk og romersk mytologi, halvt menneske og halvt okse.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aarbog for Norges Handelsmarine 1907, skipsregister utgitt av sjøfartskontoret i 1908 (no) BIBSYS objektid: 920739016
- ^ A/S Tønsberg Hvalfangeri Arkivert 16. desember 2007 hos Wayback Machine. Lardex
- ^ Nordisk familjebok: Bucentaur og Bucentoro
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Per H. Kjærvik: Skipet.com: Norske skipsforlis i 1917[død lenke] Norsk Skipshistorisk Selskap
- (fr) Fransk side om vraket av DS «Rutenfjell» Arkivert 14. november 2008 hos Wayback Machine.